Føler meg helt fortapt, kan få følelsesutbrudd og tør ikke snakke om det

Hei,

Følelser kan være vanskelige og krevende å ha. De kan kjennes veldig sterke og overveldende ut, spesielt i ungdomstiden.

Det er heller ikke alltid lett å kontrollere dem, og så kjennes det ubehagelig ut når vi "mister det" og kanskje sier mye vi ikke mener eller har helt oversikt over.

Det er naturlig at det kan bli sånn noen ganger, vi mennesker er føle-dyr. Og som sagt er dette mer vanlig i ungdomstiden, hvor hjernen og følelsene er i voldsom og kaotisk utvikling.

Så kan det da være lurt å jobbe med følelsene, for å finne ut hva de egentlig handler om. Følelser er nemlig kommunikasjon og informasjon. Vi har følelser så vi kan skjønne hva vi synes om oss selv og det som skjer med oss og i oss, og for å signalisere til andre.

Kanskje er det sånn at du opplever du blir dårlig behandla eller tråkket på, og så blir du sint? Egentlig er det veldig naturlig. Vi har sinne nettopp for å kunne si i fra, om noe ikke kjennes greit ut.

Kanskje er det noe du er flau over eller lei deg for, og så kommer de du snakker med bort i det og så får du en reaksjon?

Det er helt naturlig. Men så kan det likevel bli litt mye følelser, og såpass mye at du ender opp med å støte folk fra deg, eller at du ikke får snakket med dem om det det egentlig handler om.

For det første kan det være viktig å snakke med de det gjelder når du og de er rolig. Spesielt i starten vil det være vanskelig å snakke ordentlig om det som er vanskelig når du er midt i det som er vanskelig.

Det er forståelig å være nervøs for å si noe ekte om hvordan du føler det og har det. Det handler om å være sårbar, og det er skummelt. Det er ingen garantier for hvordan de du snakker med tar det, og om de dømmer deg eller ikke.

Samtidig er det viktig at du vet at du fortjener å bli møtt på følelsene dine, og at noen tar i mot det du har å si. Hvis de reagerer dårlig, så betyr ikke det at det er noe galt med deg.

Det kan også være lurt å snakke med noen andre enn de det gjelder om dette, for å øve deg på å snakke om følelsene dine og det som skjer, uten at de du snakker med er opptatt av selve situasjonen.

Skriving er også noe som kan hjelpe. For det første kan det hjelpe deg til å få sortert hvilke tanker og følelser du faktisk har, og så kan det hjelpe deg til å øve på hva du vil si og hvordan du vil si det.

Jeg tror det å få uttrykt hva dette egentlig handler om, når du er roligere og har mer oversikt over hva som skjer, kan hjelpe deg til å i mindre grad miste kontrollen over følelsene dine.

Det kan også være viktig å få trøst og støtte når følelsene dine kjennes overveldende. Det kan da være viktig å snakke med de rundt deg om hva du trenger når det blir for mye for deg, og også at du finner ut hva som kan hjelpe deg.

Kanskje trenger du å gå deg en tur eller fokusere litt på pusten og telle til ti. Kanskje kan du øve deg opp til å legge merke til når det begynner å bli for mye, sånn at du kan ta deg en pause før du blir overveldet og mister helt kontrollen.

Jeg håper noe av dette svarte på det du lurte på, og hjelper deg videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no