Jeg blir kjempelei meg og sliten hvis uka ikke blir som planlagt

Hei,

Det høres ut som det kan kjennes utfordrende for deg om planer endres eller ting ikke går helt som planlagt.

Det kan være veldig vanskelig, fordi livet kan være veldig uforutsigbart. Det er ikke mulig å planlegge eller kontrollere alt, og det kan være nyttig å øve seg på å være litt mer fleksibel.

Først og fremst er det viktig å begynne legge merke til hva som skjer, akkurat som du gjør her. Når du kan beskrive noe av det du føler og tenker, og i hvilke situasjoner disse tankene og følelsene kommer, så er du allerede på vei til å kunne forstå og endre mønstrene dine hvis du vil det.

Så kan du undersøke nærmere hva det er du tenker kan eller skal skje når ting ikke helt går din vei. Hvorfor blir du så stressa og sliten om noe blir annerledes enn du har tenkt? Hva er det verste som kan skje om noe endrer seg?

Det kan hende du har noen katastrofetanker knyttet til hva som kan skje, eller at du føler du mister kontrollen over flere ting hvis du mister kontrollen på noe.

Du kan også øve deg og undersøke dette ved å forsøke hvordan det kjennes å ikke ha noen planer, og å overlate planlegging til noen andre.

Det vil være fryktelig ubehagelig og sikkert kunne stresse deg veldig, men tanken er at du kan øve deg på å lære at det også går bra.

Du trenger ikke planlegge hver detalj en hel uke for å fremdeles ha en ok uke, og du kommer i alle fall til å overleve at noe blir annerledes enn du har tenkt.

Hvis dette er veldig vanskelig å tenke på, skrive om, snakke om og/eller jobbe med alene, så er det kanskje en ide å se om du kan få noe mer hjelp med dette.

Det går an å snakke med helsesykepleier på skolen din, for eksempel, eller noen på helsestasjon for ungdom. Kanskje du via disse også kan få hjelp til å undersøke tilbud i bydelen eller kommunen din.

For eksempel kan noen ha nytte av stressmestringskurs, eller kurs og samtaler om hvordan de tenker og bekymrer seg.

Jeg vil også si at det ikke er noe farlig i seg selv i det å bli litt satt ut eller skuffa over om livet og dagene blir annerledes enn du har tenkt.

Noen ganger kjennes det verst ut det at vi blir så opprørt av at vi blir opprørt i seg selv. Altså, du kan bli frustrert over hvor satt ut du blir. Men om du også tillater deg selv å føle det du føler, så vil du kunne kjenne at følelsene raskere slipper taket.

Det vil også kunne bli klarere hva det du føler egentlig handler om, og kunne kjenne hvordan du kan gå videre.

Når vi bruker så mye tid på å skyve følelsene unna og forsøke kvitte oss med hva enn som kommer, så følger vi ikke ordentlig med på hva som egentlig skjer. Og da er det vanskeligere å løse opp i det, både der og da og siden.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper noe av dette hjelper deg videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no