Hvordan og hvorfor skal jeg snakke om det som er vanskelig?

Hei,

Så fint at du skriver til oss om dette når du kjenner du gjerne vil snakke mer om det som er vanskelig. Det høres også fint ut at du er i gang med å få hjelp.

Det som kan hjelpe med å få snakket om det som er vanskelig er blant annet for å få sortert hva du tenker, hva du føler, og hva som har skjedd eller skjer rundt deg.

Det kan være med på å gjøre det mer forståelig, og noe du kan håndtere. Når vi strever med å snakke om noe er det vanskeligere å forstå det, og da kan hjernen streve litt med å komme seg videre og få det bedre.

I tillegg kan vi fort bli overveldet av følelsene våre, for vi kjenner dem hele tiden med hele kroppen. Da kan det bli sånn at vi er urolige hele tiden, strever med å konsentrere oss eller huske ting, det blir vanskeligere å lære og nyte de gode tingene som skjer.

Når vi snakker om følelser og vanskelige ting kan vi også få litt perspektiv, som vil si at vi kan se det som er strevsomt litt på avstand. Litt som forskjellen på å huske en gang du var trist eller glad, i motsetning til å være trist eller glad.

Det å kjenne selve følelsen kan være en sterk opplevelse og noen ganger bli for mye, mens det å huske noe som har vært er mye mindre overveldende.

Du kan få samme effekt av å få snakket om følelser og tanker som er ubehagelige eller vanskelig.

I alle fall etter hvert. I starten kan det kjennes overveldende ut å snakke om det også, fordi det kanskje vekker mer av de følelsene og tankene du har.

Heldigvis er det nettopp derfor du skal få hjelp av BUP og psykolog, så du slipper å kjenne deg overveldet, redd eller trist alene.

Da får du også hjelp med samtalen, for det er nettopp det å snakke med deg om disse tingene som psykologer er trent opp til å gjøre.

Så hvordan kan du få snakket om det som er vanskelig?

Jeg råder ofte ungdom som deg til å starte med å snakke om at dette er vanskelig å snakke om. BUP er egentlig veldig vant til det, at å snakke om det aller vanskeligste i seg selv er veldig krevende.

Du er ikke alene om å ha det sånn.

Det kan være fordi hele kroppen din er i det vanskelige når du skal begynne å snakke om det, og da blir det vanskeligere å snakke og sortere hva du skal si.

Men om du begynner med å fortelle om at du synes det er vanskelig, hva du synes er vanskelig og hva som skjer når du prøver, så kan dere kanskje nærme dere det du vil snakke om på den måten. Psykologen har kanskje forslag til hvordan dere kan prøve dere frem, og noen gode spørsmål til deg.

Du kan også vise noe skriftlig i stede for å si noe muntlig. Noen ganger er det veldig vanskelig å si ordene høyt, eller å finne de riktige ordene. Da kan det å skrive være litt lettere.

Nå har du også allerede formulert en del skriftlig til oss, så hvorfor ikke begynne med å vise det du har skrevet her?

Da kan du også få snakket mer med BUP om måter du kan få fortalt din historie på, og få mer informasjon om hvorfor det vil hjelpe deg å snakke.

Jeg håper noe av dette ga deg litt svar på det du lurte på, og hjelp til å fortelle.

Du jobber veldig godt med å få det bedre, det vil jeg du skal vite, selv når det kanskje ikke føles sånn ut for deg. Det er kjempevanskelig å snakke om vanskelige ting, og du er modig og tøff som jobber hardt med å få det til.

Du er ikke håpløs, du er et menneske, og dette strever vi med alle sammen i større eller mindre grad.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg også, og heier på deg!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no