Jeg vil aldri spørre om hjelp igjen, ingen får tankene mine vekk

Hei.

Så leit at du føler det ikke har hjulpet å snakke med noen, og at du har blitt møtt på kjipe måter. Det kan kjennes fryktelig ensomt ut å prøve strekke seg etter noen som ikke tar i mot.

I tillegg høres det ut som du kjenner deg plaget av skumle tanker. Det er heller ikke noe behagelig. Når det skjer og du samtidig begynner tenke at du må takle det vanskelige helt alene, skjønner jeg at du ikke har det så bra.

Selv om du sier du har lyst til å gi opp det å snakke med noen, så håper jeg likevel du kan prøve igjen. Det er mange du kan snakke med, og det er mulig å bli møtt på andre måter. Så ett råd er faktisk å ikke gi opp samtaler, selv om du er lei.

Så kan det også være smart å se litt på hvordan du tenker om tanker. Du skriver at du vil ha hjelp til å få tanker bort, og det kan i seg selv være et ganske umulig prosjekt.

Jo mer du tenker på at du ikke vil tenke på noe, desto mer tenker du på det. Hvis jeg sier til deg “ikke tenk på kaffe” så tenker du sannsynligvis på kaffe. Det samme er det med klimakrisa og andre skumle ting som skjer, som du skriver.

Hvis du begynner å kjempe veldig mot de tankene du får, så vil du antakelig bare merke at du får flere av dem.

I tillegg er det viktig å huske på at tanker er noe hjernen vår skaper, og som den skaper hele tiden, og de er ikke nødvendigvis sanne.

Tanker er hjerneaktivitet, ikke fakta. Og hjernen vår er god på å lage tanker, og lager dem hele tiden.

Derfor handler det heller om å øve opp evnen til å velge mer hva du tenker på, og skifte fokus når du trenger det, enn å fjerne tanker.

Jeg sier ikke at det er lett, for det kan komme mange tanker og de kan kjennes overveldende ut. I tillegg påvirkes tanker av følelser, og tanker kan påvirke følelser.

Hvis du er trist og redd tenker du altså flere triste og skumle tanker, og så kan du bli mer redd og trist av dem.

Det kan gjøre at du kjenner deg overveldet, og derfor vil du gjerne snakke med noen. Det skjønner jeg, og det at du vil snakke med noen er et kjempegodt instinkt som jeg som sagt håper du ikke gir opp.

Når du snakker med noen kan du få hjelp, støtte og trøst. Det kan også være vanskelig, fordi andre mennesker har sine egne tanker om verden, deg og hva som hjelp; og noen ganger blir det litt kræsj i samtaler.

Det kan være lurt å prøve forskjellige ting i samtaler. Ofte kommer vi i mønster, i alle fall om vi snakker med de samme folka, hvor det kanskje skjærer seg på samme måter gang på gang.

Det kan også være lurt å forsøke snakke om vanskelige ting når du ikke står midt i være overveldet av dem, om det er mulig. For eksempel ta opp vanskelige tanker eller følelser når du ikke føler eller tenker dem.

Samtaler med andre trenger ikke alltid være midt i krisen, ofte er det godt å snakke med noen når du er uthvilt og har energi til det. Så kan du heller ta med deg de gode tingene fra sånne samtaler når du kjenner deg overveldet.

Når du står midt i å være overveldet trenger du antakelig først og fremst trøst der og da, ikke en komplisert samtale om å endre tankemønster.

Kanskje trenger du først en klem, for eksempel. Så kan du roe deg ned nok til at du kan sortere tanker og følelser sammen med noen etterpå.

Det du selv kan gjøre er å minne deg selv på at tanker er noe hjernen lager, at du ikke trenger bruke tid på dem eller tro på dem om du ikke vil.

Verden er som den er, og det som skjer skjer, så jeg mener ikke si at det ikke er sant.

Men det du tenker kommer til å skje fordi verden er som den er, eller hvordan det skal gå med deg, eller hva enn som handler om framtiden: Det kan ikke tankene dine vite.

Det er fantasi, og det kan du minne deg selv på.

Så kan det være lurt å minne deg selv hva dette egentlig handler om, som antakelig er følelser.

Hvis du ser en nyhet om krig eller klima, så får en kjip tanke om fremtiden, så handler det antakelig om at du blir redd.

Igjen, det er helt naturlig, og det fortjener du trøst med, og hjelp til å takle. Vi mennesker er flokkdyr, og vi trenger alle sammen hjelp, støtte og trøst. Det er meningen vi skal snakke med hverandre om sånne ting.

Du kan bruke tanker og følelser som informasjon om hva som er viktig for deg. For eksempel om det som kommer opp sier deg noe om hvor du vil engasjere deg i verden og gjøre positive endringer.

Andre ganger er det greit å ta pause fra tanker, og heller skifte fokus over til noe annet. Det er mye i livet vi ikke har kontroll over, og det å bruke tid på å tenke mye på det er ikke nødvendig. Det hjelper hverken deg eller verden at du bare går rundt og grubler og er redd.

Hvis du vil prøve å snakke med noen igjen, så kan du for eksempel starte med å ta opp at du har skrevet inn til oss, hva du skrev, og hva vi svarte. Kanskje det kan være en ny vei inn?

Ingenting er håpløst, selv når det kan kjennes sånn ut. Gi deg selv lov til å gi slipp på tanker som kanskje ikke er sanne, fortsett å snakke med andre, og finn gode ting her og nå i livet ditt som du kan tenke på og huske på.

Jeg håper dette svaret hjelper deg litt videre, og legger også ved noen artikler og lenker til deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Trenger du noen å snakke med?

Hvorfor har vi følelser og hvordan lytte til dem?

Er du bekymret for klimaet?

Enkle tips som er bra for klimaet

Krig og katastrofer i nyhetsbildet