Hvordan kan følelsen av å være verdens verste menneske gå over?

Hei.

Jeg tenker at aller første steg for å jobbe mot denne følelsen, er nettopp det å kjenne igjen at det er en tanke som kan dukke opp. Ikke en sannhet.

Vi mennesker har en tendens til å tro på tankene våre, og vi tenker veldig mye. Dette påvirkes også av følelsene våre. Om vi føler oss triste eller redde, så tenker vi mer trist og skremmende, for eksempel.

Om du går rundt med dårlige tanker om deg selv, og føler deg som verdens verste menneske, så er altså første steg å nettopp legge merke til at det er sånn.

Så er det å spørre hvorfor i alle dager det skulle være sant. Eller kanskje starte mer forsiktig, og bare utforske om det virkelig stemmer?

Kanskje er det mulig å teste ut alternative tanker, som: Kanskje er jeg ikke verdens aller verste menneske. Eller stille det som et spørsmål: Er jeg verdens verste menneske?

For tanker og følelser er altså ikke sannheten, de bare kommer og går.

De kommer gjerne av noe, og vi har følelser for å få informasjon om hvordan vi har det. Men det betyr ikke at alt som dukker opp er helt sant.

Det som kan være nyttig er kanskje heller å få fram hvorfor du tenker at du er verdens verste menneske? Hvor i alle dager kommer den ideen fra? Er den ikke litt absurd?

Betyr det at du tenker stygt om deg selv? Hvorfor gjør du det? Trenger du å fortsette med det?

Sannsynligheten for at du er verdens verste menneske er ganske liten, tross alt. Det gjelder uansett hva du har gjort, og om det er noe du har dårlig samvittighet for eller angrer på.

Selv om tanker kommer og går, og vi kan bli påvirket av dem i stor grad, så er det mulig å jobbe med å ta mer kontroll over dem.

Når du legger merke til hva du tenker, og begynner utfordre disse tankene eller stille spørsmål ved dem, så vil du antakelig få nye.

En annen tilnærming er å jobbe for å se tankene du kan få litt utenfra.

Legg merke til at du får de tankene du får, men minn deg selv på at du ikke trenger å gå inn i dem. Du velger hvor mye tid du bruker på en tanke.

Jeg sier ikke at det er lett. Spesielt i starten er det vanskelig, og du kan bli like overveldet som før. Men med øvelse vil det kunne endre seg og bli annerledes.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no