Jeg strever psykisk og faren min er dødssyk, kjenner panikk og trenger tips

Hei,

Så utrolig trist å høre at du opplever dette, og midt i jula. Det er ikke merkelig at du blir overveldet av en dødssyk far akkurat nå, og når du i tillegg allerede kanskje er overveldet av egne vansker er det spesielt forståelig at det blir tøft.

Jeg tror det viktigste er å tenke så smått som mulig på situasjonen din akkurat nå. Med det mener jeg å ikke tenke for langt frem. Det er litt klisje å si "ta det en dag av gangen", men det er en klisje fordi det er et godt råd.

Når situasjonen er såpass tung som du beskriver vil jeg faktisk anbefale å dele det opp enda mer. Ta det en time av gangen, eller 10 minutter av gangen, eller 10 sekunder av gangen.

Gå helt ned på det mest grunnleggende, pusten, og fokuser på den. Lukk munnen, pust med nesa, og forsøk å bruke lengre tid på utpust enn innpust. Det roer ned stressystemet i kroppen din når du blir overveldet.

Du kan for eksempel prøve øvelsen 4-7-8. Da trekker du pusten gjennom nesa i 4 sekunder, holder pusten i 7 sekunder, og til slutt puster du ut gjennom munnen i 8 sekunder.

Det høres kanskje rart ut, men det er en konkret ting du kan gjøre når du kjenner det som om panikken kommer.

Det kan også være noe som kan hjelpe deg om du sliter med å få sove. Det som skjer er som sagt at du roer ned stressystemet i kroppen, i tillegg til at du flytter fokus fra de triste og skumle tankene. Det er vanskelig å tenke på dem når du må konsentrere deg om pusten din og det å telle.

En annen ting du kan gjøre er å passe på å bevege kroppen litt. Gå deg en tur ute i frisk luft mens sola er oppe så du får litt lys og natur. Det er ting som hjelper oss. I tillegg kan det kanskje lindre de kroppslige smertene du kan kjenne.

Balansering er et tredje konkret tips som har vist seg å ha god effekt på angst og uro. Altså rett og slett å stå på ett bein, eller forsøke å gå på en rett linje. Du kan gjøre det enkelt inne med å gå på en tråd som ligger på gulvet, eller bruke en fortauskant ute (bare vær forsiktig nå når det er glatt ute!).

Som med pusteøvelsen så fungerer også balansering distraherende. Du er nødt til å konsentrere deg, med hele kroppen, på nettopp det du gjør akkurat da.

Et siste råd er å av og til la deg selv kjenne de følelsene du kjenner på. Det er naturlig å bli trist og redd, det blir du rett og slett fordi du er menneske. Jeg håper også at du har noen andre familiemedlemmer eller gode venner du kan snakke med.

Hvis ikke kan det kanskje hjelpe deg å skrive ned hvordan du har det og føler deg. Det å skrive hjelper litt på samme måte som det å snakke med noen gjør. Så kan du også ta det med til psykologen nesten gang du har time, for eksempel.

Samtaler og det å måtte formulere hvordan vi har det flytter det vanskelige fra føledelen av hjernen til språkdelen av hjernen. Det kan i seg selv gjøre at vi kjenner oss mindre overveldet av følelsene våre. Når vi snakker med andre kan vi i tillegg få trøst og støtte, som kan hjelpe oss til å tåle følelsene våre litt bedre.

Til sist vil jeg bare si at det ikke er farlig å kjenne på stress, angst og uro; selv om det selvsagt er kjempeubehagelig. Det viktigste er at du tar vare på deg selv midt i at du har det som du har det. At du kan minne deg selv på at det er greit å føle følelser, og det er ikke så rart at det er vanskelig nå.

Så kommer det til å komme lysere dager, midt i sorg og kaos også.

Jeg håper noen av disse tipsene var nyttige for deg og håper du kan få en så fin jul som mulig. Jeg legger ved noen artikler du også kan se på.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no