Kan man bli avhengig av selvskading?

Jente, 16

Hei. Jeg har en fortid med selvskading, og jeg lurer på om man kan bli avhengig av det? De to siste årene av barneskolen var jeg veldig ensom. Jeg hadde kranglet skikkelig med vennene mine, og vi fikset aldri opp. Jeg var derfor mye alene. Siste halvåret av syvende, ble det veldig ille, og jeg ble deprimert. Etter måneder uten å føle meg bedre, begynte jeg å kutte meg. Jeg gikk da i åttende. Jeg holdt på en stund, ca. 2 mnd, før noen jenter i gymmen så arrene mine og sa ifra til helsesøsteren på skolen. Jeg ble kalt inn på møter hos hun flere ganger, men det hjalp ikke. Jeg følte meg bare verre etterpå. Så kom mamma med i bildet og jeg uten valg, måtte jeg slutte. I niende begynte jeg igjen. Følelsen av kniven som skjærer opp huden var mye bedre enn å kjenne på alt oppe i hodet. Tankene bare forsvant. Jeg har alltid vært litt av og på med kuttingen siden. Det kan ta måneder i mellom gangene, men når jeg hoder på, er det et fristed. Hvor jeg kan slappe av uten tanker. Er jeg avhengig?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 16 år!

Så fint du sender dette spørsmålet til oss. Mange kan nok kjenne seg igjen i det du beskriver. Selvskading er et resultat av at en kjenner på mye følelsesmessig smerte. Mange opplever at det i øyeblikket fjerner alt det vonde. På denne måten kan det utvikle seg til en avhengighet ved at en må bruke denne strategien når en opplever å ha det vanskelig. Men ofte kan dette gradvis bli et problem og den negative spiralen av håpløshet fortsetter nedover. Det er derfor viktig å finne andre strategier som kan hjelpe når en har det vanskelig.

Ungdomstiden kan være vanskelig. Det er mange endringer som skjer i kroppen og mange opplever at det er vanskelig å finne sin plass og identitet. Når en har konflikter med venner og ikke trives på skolen kan det bli ekstra vanskelig. Å føle seg alene og ensom er vondt. Om man har slike perioder kan de prege en i lang tid. Du skriver at du snakket med helsesykepleier, men at du ikke opplevde dette hjalp. Om du kjenner at du har behov for å snakke med noen nå så anbefaler jeg deg ta kontakt med noen. Helsestasjon for ungdom har god kompetanse til å hjelpe. her kan du også få henvisning til Psykologisk behandling for barn og unge (BUP) om du trenger det.

Å snakke om vonde tanker og følelser gjør at en får bedre oversikt og perspektiv på det som er vanskelig. På denne måten kan en bli bedre kjent med vonde tanker og følelser, hvordan kroppen din reagerer og lære alternative strategier for å mestre det som er vanskelig. Psykologisk førstehjelp og hjelpehånden er nyttig verktøy her.

Jeg har lagt ved noen artikler du kan se på. Husk at du skal ikke klare dette alene. Sender deg masser av anker og klemmer.

Hilsen psykolog, ung.no

Besvart: 13.5.2020

Oppdatert: 13.5.2020