Foreldrene mine skjønner ingenting!

Hei

Jeg skjønner at du er lei deg og fortvilet over at du ikke har noen å være sammen med. Foreldrene dine kjenner deg nok, men de skjønner nok ikke hvorfor du nå er så lei deg. For at de skal skjønne det må du nesten fortelle det til dem. Da er det lettere for foreldrene dine å forstå at du ikke har det bra og hva grunnen er. Kanskje de også skjønner reaksjonene dine hjemme?

Prøv å få de til å forstå deg. Når du snakker med de så gjør det når dere alle er i godt humør eller når dere ikke er i diskusjon med hverandre. Fortell hvordan du har det og hva du er lei deg for. Ikke angrip de. Da er det lett å gå i forsvar. 

Når det gjelder det å gjøre ting hjemme så kom gjerne med forslag på hvordan dere kan løse det. Lytt også til hva de har å si. Prøv å kome hverandre i møte framfor å beskylde hverandre for hva dere ikke gjør og hva dere gjør. 

Når det gjelder vennene dine så skjønner jeg at du er veldig fortvilet. Har du en god venninne i gjengen som du kan snakke med? Fortell at du er lei deg og hvordan du har det. Det kan da hende at de inviterer deg inn i gjengen igjen. Prøv å ta en utstrakt hånd slik at dere blir venner. Noen ganger krangler venner, og dessverre er det mange som da prøver å få hele vennegjengen med på kranglingen. Det er ikke bra, men heldigvis kan ting løse seg og man kan bli venner igjen.

Legger ved noen artikler som jeg anbefaler deg å lese!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no