jeg sliter veldig psykisk og det går ut over forholdet mitt..

Jente, 15

hei. jeg og kjæresten min har vært sammen i over 1 år, og han er min bestevenn og alt som betyr noe. men jeg sliter veldig psykisk, og da mener jeg veldig. ble nettopp ferdig med dbt, etter innleggelse for et halt år siden. skal snart få ny behandler på bup.skal mest sannsynlig få diagnosene angst og depresjon, for å forhåpnetligvis få medisin. uansett, jeg føler meg tom mesteparten av tiden, men med en gang noe trigger meg (hva som helst) blir jeg kjempe lei meg (eller sint etc.) det tar helt over. det varer lenge og er så utrolig sterkt. får meg til å gjøre dumme ting, som ender opp med å ødelegge mer for meg. dette er jo ikke veldig bra for forholdet mitt, men jeg aner ikke hvordan jeg skal fikse det. får å få plass til alt så (selvdiagnoserer ikke bare nevner det) har jeg så og si alle symptomene på bpd. tørr ikke snakke m noen behandlere. jeg er skikkelig usikker. er redd for at forholdet er ødelagt. jeg trenger han virkelig men det er jo helt forferdelig å leve sånn her. hjelp?:)

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Dette høres strevsomt ut for deg, og det er forståelig at du har det vondt nå. Det virker som du er veldig fortvilet og at du bærer på dette helt alene. Når man har det så tungt, kan alt kjennes håpløst og det er det vanskelig å ha troen på at det vil bli bedre. Vit at det finnes håp og god hjelp!

Først vil jeg si at det er bra at du har kontakt med hjelpeapparatet, og at du skal få behandling hos BUP. Det er en viktig start for å få det bedre! Du skriver at du tror du har bpd, og jeg antar du da mener borderline personlighetsforstyrrelse, det vi på norsk kaller Emosjonelt Ustabil Personlighetsforstyrrelse (EUPF). BUP kan utrede deg for dette, og ut i fra konklusjonen lage en behandlingsplan sammen med deg. Du skriver samtidig at du ikke tørr å snakke med noen behandlere.

Det kan være vanskelig å dele sine vonde tanker og følelser, men når du har det så vanskelig i hverdagen er det viktig at du prøver likevel. Det viktigste for psykologer og andre behandlere er at du skal få det bedre, og han eller hun trenger å bli kjent med hvordan du egentlig har det for å kunne hjelpe. De er avhengige av at vi tør å fortelle dem hva man tenker, føler, har opplevd og er opptatt av. Det er forståelig hvis du er redd for å fortelle alt, med det er viktig at du gjør det. Det trengs for at de skal kunne hjelpe deg!

Jeg ønsker deg lykke til, ta vare på deg selv <3

Hilsen psykologen

Besvart: 24.5.2020

Oppdatert: 24.5.2020