Hvordan kan jeg få hjelp når jeg ikke orker å leve lenger?

Kjære deg

Dette virker fryktelig låst og vanskelig for deg. Jeg forstår godt at du ikke orker å ha det sånn lenger.

Tanken om at du ikke orker å leve lenger er et tegn på at du trenger hjelp til å finne bedre løsninger på det som er vanskelig for deg. Da er det bra at du selv ser at du trenger hjelp.

Når du går for lenge med det som er vondt og vanskelig for deg, kan hjernen din lure deg til å tro at det å dø er en løsning.

Men det finnes måter å få det bedre på. Det finnes god hjelp for det du strever med.

Forutsetningen for at noen skal kunne hjelpe deg, er at du åpner deg og forteller hvordan du har det.

For at psykologer eller andre som driver med behandling skal kunne finne gode løsninger for deg, må de forstå hva du strever med. Det er ikke nok å bare se at du strever. Det gjelder lærere på skolen din også.

Behandlere i BUP er vant til å snakke med unge om alt det du skriver om i spørsmålet ditt og for dem vil det du beskriver være ting de har hørt om før. Det er ingen ting du trenger å være flau over. Du kan faktisk ingenting for det.

Alt du beskriver er bare tegn på at du har det vanskelig og at hjernen din strever med å finne gode løsninger for deg.

Samtidig er du selv en viktig del av løsningen. Ofte finnes svaret på hvordan få det bedre inni deg. Derfor hjelper det å snakke med noen.

Da må du ta sats, velge å stole på andre og fortelle hvordan du har det.

Det kan være utfordrende og vanskelig å finne ordene som beskriver hvordan du har det inni deg. Men det er noe av det behandler kan hjelpe deg med.

Det krever at du er tålmodig, at du gir deg selv og behandler tid til å bli kjent.

Jeg er sikker på at lærere og rådgivere på skolen ønsker å hjelpe deg. Men du må selv bidra ved å snakke med dem. Fortell hvordan du har det og hva du trenger. Dette kan en behandler hjelpe deg med. Behandlere i BUP blir ofte med på skolen for å finne gode løsninger og tilrettelegging som kan hjelpe deg med å gjennomføre skolen.

Jeg vil anbefale deg å ta med deg foreldrene dine. De kjenner deg og ser kanskje bedre enn du tror at du strever. De kan hjelpe deg med å beskrive situasjonen din. Samtidig kan de få en bedre forståelse av hvordan de kan være en god støtte for deg hjemme. Da blir det lettere å være deg.

Foreldre forstår som regel mer enn du tror. For dem er du viktig og umistelig.

Ikke vent med å be om hjelp.

Ta kontakt med helsesykepleier på skolen din, eller helsestasjon slik at du kan få noen å snakke med så raskt som mulig. Fastlegen din kan henvise deg på nytt til BUP.

Si det som det er, at du holdt tilbake hvordan du faktisk hadde det og dermed nok ikke fikk den hjelpen du trenger.

Gi deg selv en ny sjanse.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no