Hva gjør jeg når livet føles så vanskelig og kaotisk?
Jente, 18
Jeg vet ikke men er lei av alt. Jeg har en bra familie som er glad i meg og skolen prøver å hjelpe meg. Jeg sliter med panikkangst går i tillegg på Bup og skolen har sammarbeid med dem. Men jeg føler at ingen ting hjelper. Jeg går til skolen kommer tilbake uten å ha lært noe. Jeg føler meg dum og ensom. Hadde gode venner men de har sluttet å snakke med meg etter at jeg sa at jeg ikke vil reise med dem til sverige(de ville at jeg skulle lyve og jeg ville ikke) så etter det har de sluttet å være så nær. Jeg kommer til skolen og er alene går hjem er alene. Jeg føler meg meningsløst. Når jeg får panikk då blir familien min sint fordi de er lei av at jeg får panikk. Så jeg vil ikke si til dem men når jeg trenger pause fra alt så begynner de å kjefte. Er så lei av alt. Har lyst til å skade meg men vet at jeg ikke kommer til å gjøre. Har snart eksamener og jeg vet at jeg vil få stryk. Hva skal jeg gjøre med livet mitt. Livet mitt er helt kaos. Kanskje jeg er bortskjemt, grådig, egoistisk.
Svar
Kjære deg
Så strevsomt du har det.
Når du opplever at ingenting hjelper er det viktig at du forteller behandlere i BUP om dette.
Opplevelsen av å gå på skolen uten at du får noe ut av det er selvfølgelig vond. Det betyr ikke at det er noe annet galt med deg, enn at livet er strevsomt akkurat nå. Når du strever er kanskje hjernen din fylt med andre ting og det gjør det vanskelig å lære nye ting.
Kanskje vet du selv hva grunnen er og at dette er noe BUP prøver å hjelpe deg med. Husk at det viktigste nå er å ta vare på helsen din. Skole og fag kan du ta igjen senere.
Jeg forstår at det er vondt for deg å oppleve at venner trekker seg bort fra deg. Likevel tenker jeg det var bra at du tok ansvar for deg selv og sa nei til noe du selv ikke ønsket å være med på.
Det kan være at det oppleves verre enn det egentlig er, nå rett etter at de har vært på tur. At det vil rette seg igjen når det har gått litt tid.
Prøv selv å ta kontakt med de du føler deg nærmest og foreslå noe dere kan gjøre sammen. Kanskje går vedkommende og tenker akkurat det samme som du, at du ikke ønsker så mye kontakt og at det var derfor du ikke ville være med. Ta sjansen.
Jeg vil anbefale deg å snakke med behandlere og foreldre om hvordan du opplever det og har det. Når du opplever at foreldrene dine kjefter på deg, kan det like gjerne handle om noe annet. Det kan være de føler de ikke klarer å hjelpe deg. Det kan være de ikke selv ser at måten de fremtrer på gir deg den følelsen du får.
Gi foreldrene dine en sjanse til å endre på sin væremåte. Ta dem med til samtaler på BUP, slik at de kan få hjelp av din behandler til å forstå deg bedre og hvordan de bedre kan støtte deg hjemme.
Ikke gi opp. For jeg vet at du kan få det bedre. Og foreldrene dine kan bli en bedre støtte for deg enn det de er nå.
Når du vet at foreldrene dine bedre forstår hvordan du har det, vil det være lettere for deg å være deg selv, og slappe av hjemme.
Vis dem gjerne hva du har skrevet her og svaret du har fått. Jeg vet hvor viktig det er at foreldre får være med, slik at de kan være en del av løsningen på hvordan du kan få det bedre.
Ta en titt på artiklene med nyttig informasjon som jeg har lagt ved til deg.
Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no
Besvart: 14.4.2023
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


