Hva gjør jeg når jeg strever med skole og psykisk helse?

Jente, 17

Skjønner ikke hva som er galt med meg?Hvorfor greier jeg ikke og fokusere på skolen, er dum, bruker lang tid på å skjønne å lære ting, rastløs og får dritt karakterer.Jeg er å treig i alt jeg gjør selv om jeg prøver mitt beste på og være effektiv.Det er som om hjernen min går i slowmotion.Ting og endringer som er lett for andre blir så komplisert i mitt hodet, folk skjønner ikke hvorfor jeg lager så Big deal og gjør ting så komplisert av små endringer, valg, planer/kabaler og att ting skal gå ihop. Det er vanklig og forklare. Jeg er og tidenes største tidspesimist og stresser over alt. Jeg får angst av alt og vennene mine sier altid slapp av ikke stress osv.Føler meg så dum og jeg er ikke god i noen ting. Jeg har ofte depressive episoder, selvskader å har panikkanfall.Hva er galt med meg jeg er så lei alt ting.Gikk til bup får 2år siden men greier ikke å åpne meg opp og snakke om hvordan jeg har det å følelser. Jeg har så lyst men det går ikke føler meg bare dum, flau å teit

Svar

Hei

Det kan være vanskelig å sette ord på hvordan du har det, men ikke umulig selv om det kan oppleves sånn for deg akkurat nå.

Følelsen av at du er dum, er forståelig nok vond og sår. En følelse som antagelig kommer av at du ikke helt vet hvordan du skal finne ordene som beskriver hvordan du har det. Denne følelsen kan forsterkes når du sammenligner deg med andre.

Når du strever med depressive episoder, selvskading og panikkanfall, tenker jeg du bør prøve en ny runde med profesjonell helsehjelp. Gi deg selv en ny sjanse.

Det er tydelig at du har et strev du bør få hjelp med.

Husk at du er 2 år eldre, litt mer moden og dermed har større mulighet for å oppleve behandling som nyttig.

Det du har beskrevet her i spørsmålet ditt danner et godt grunnlag for en samtale med fastlege som kan vurdere en ny henvisning til BUP.

Skriv det gjerne ned før du går dit, og ha det med deg. Bruk litt tid på å skrive ned stikkord som kan være være til hjelp for deg. Du har allerede mange her. Ha et notat tilgjengelig i en bok, eller på telefon, slik at du kan skrive ned flere ting ettersom du kommer på noe du opplever som strevsomt.

Skriv eller fortell at du i tillegg strever med å åpne deg og snakke om følelser. Det er en god start å snakke om hvordan det påvirker deg i hverdagen.

Min anbefaling er som du skjønner at du selv tar strevet ditt på alvor og ber om hjelp.

Det kan kreve at du er tålmodig med deg selv, at du gir deg selv tid. Husk at fastlege og eventuelle behandlere i BUP er vant til å snakke med unge om alt dette som du strever med. For selv om det kan oppleves som om du er alene om å ha det på denne måten, så er det flere. De snakker kanskje bare ikke om det.

Det er heller ikke din feil. Du har kanskje bare andre behov enn de du sammenligner deg med. Vi fungerer alle litt forskjellig.

Snakk gjerne med rådgiver eller sosiallærer på skolen din også. Fortell hvordan du strever med å henge med og spør om det er muligheter for å få noe hjelp/støtte på skolen.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no

Besvart: 16.11.2024