Spørsmål og svar

jeg har det ikke bra, tørr ikke snakke om det.. gir opp..

Annet, 16

Hei! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre, jeg har det ikke bra! Jeg har ingen pappa, ingen venner, blir mobbet, blir fort sur, er lei meg hele tiden osv. Men jeg tør ikke lengre å si ifra til noen selvom jeg vet at folk vil hjelpe og liksom alt fra heslsesøsyer til alarmtelefon Fon til mamma osv mrn jeg klarer det ikke selvom jeg vet jeg kan skrive osv, jeg later som jeg er glad hele tiden og ler og smiler og er ute med dem av og til for jeg er så redd for at noen skal skjønne noe, de har fått vite det en gang før gjennom en gammel lærer som fant kuttene mine på armen men så sa jeg at jeg hadde det bra og latet som at jeg var lyd igjen. Jeg vet virkerom ikke hva jeg skal gjøre! Jeg har det ikke bra og er lei meg hele tiden men ingen ser det. Jeg kutter meg og vet at jeg ikke fortjener dette. Jeg er ikke bra nok. Ingen vil være med meg. Jeg blir aldri invitert. Jeg går med lange gensere for å skjule nye kutt. Jeg vet det kan være perioder men jeg har hatt det spnn i flere år. Gir opp

Svar

Hei

Når jeg leser det du skriver, tenker jeg at du har opplevd mye vondt og at du har det tøft nå. Det virker som du er veldig fortvilet og at du bærer på dette helt alene. Når man har det så tungt, kan alt kjennes håpløst og det er det vanskelig å ha troen på at det vil bli bedre. Når du har klart å stå i alt dette over tid, tenker jeg også at du har mye styrke i degVit at det finnes håp!

Mobbing er helt uakseptabelt og ikke lov, og jeg er så lei meg for at du opplever dette. Det er helt nødvendig at noen voksne hjelper deg med dette. Skolen er pliktig til å aktivt jobbe mot mobbing. Lærerne og rektor skal beskytte elevene og passe på at alle trives og har det bra. Vet moren din om rektor om dette? Hvis skolen ikke forstår hva du opplever eller du ikke blir tatt på alvor, skriv ned episoder. Hver gang du føler deg mobbet, utestengt, baksnakket, blir kalt stygge ting, opplever fysisk vold, rasisme, trakassering eller det skjer noe som ikke er slik det burde være, så kan du notere ned hva som skjedde. Skriv når det skjedde og hvordan du opplevde situasjonen. Senere kan du diskutere disse episodene med læreren din, helsesøster eller andre voksne ved skolen. Dette er en fin måte for skolen til å se hvordan DU opplever skolehverdagen.

Du skriver at du ikke klarer å fortelle eller vise hvor vondt du egentlig har det, selv om du vet at det kan hjelpe deg. For det er sant - mange ønsker å hjelpe deg!  Når du skjuler hvordan du har det, vil ikke de rundt få muligheten til å gi deg støtten du trenger. Det er ikke alltid så lett å dele vonde ting med andre. Men ofte er det en lettelse når noen voksne vet hvordan du har det.

Noen synes det kan være lettere å forklare seg og «snakke» om det som er vondt på andre måter. Noen skriver, for eksempel historier, dagbok eller brev, og synes det er lettere å forklare seg slik. Andre tegner eller uttrykker det på andre måter. Jeg vet også at mange ungdommer synes det er lettere å snakke med noen i en annen setting enn på et kontor, for eksempel hvis man gjør noe sammen, går en tur eller lignende. Siden du har forsøkt å snakke med noen tidligere, kan det kanskje være lurt å prøve noe litt annerledes nå. Kanskje du kan begynne med å vise det du har skrevet til oss i ung, og vårt svar? 

Vit også at når man er nedfor og/eller utsettes for mobbing, får man ofte negative tanker om seg selv. Dette er tanker som ikke gjenspeiler virkeligheten, så minn deg gjerne på det når du tenker at du ikke er bra nok. Dette stemmer ikke! Du føler det sånn fordi du har det tøft nå. 

Jeg heier på deg, og ønsker deg lykke til! Jeg håper du klarer å dele dine vonde tanker og følelser med noen, og vit at livet ditt kan bli bedre <3

Hilsen psykologen

Besvart: 24.5.2020

Oppdatert: 24.5.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål