Jeg har problemer fordi jeg ikke kan bo hos moren min lenger.

Jente, 16

Hei. Dette har vært et veldig krevende og ikke minst forandrede år. I 4 år har jeg bodd hjemme alene siden mamma har tatt vare på broren min et annet sted. I jula så flytta jeg til vennina mi og familien hennes og besøkte mamma i helgene, men hun oppførte seg ikke så bra og fortsatte med hennes psykiske vold, så jeg ble henta flere ganger. Jeg involverte barnvernet, men etter tre måneder avslutta de saken fordi mamma sa hun ønsket å fortsatt ha omsorg for meg og bare ville mitt beste. Dette er ikke saken i det hele tatt, og jeg føler meg skikkelig fortapt her i verden. Familien jeg bor hos er veldig hyggelige, men siden vennina mi sliter mye psykisk, får hun mye hjelp og støtte. Jeg ønsker henne alt det beste, men jeg gleder meg aldri til å komme "hjem". Jeg får aldri ro. Jeg vil bare bo hos en familie hvor jeg kan få litt støtte jeg og, ingen ekstra bekymringer. Jeg vil bare være glad. Jeg er usikker på om det finnes en vei ut av dette, jeg håper det gjør. Vet dere om noen løsning?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 16 år.

Så leit å høre om hvordan du har det. Jeg har ingen problemer med å forstå at du ønsker å finne en vei ut av dette. Det høres ikke ut som om det er noen holdbar situasjon å leve i for deg.

Du skriver ikke om du har snakket med noen andre voksne om dette. Har du snakket med foreldrene i den familien du bor i nå (foreldrene til venninnen din)? Hvis du ikke har gjort det vil jeg råde deg til å gjøre det.

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom eller med fastlegen din. Du kan ta kontakt direkte med barnevernet eller med noen av de ulike hjelpetjenestene som finnes, jeg legger ved en artikkel som sier mer om disse tingene nedenfor her.

Det har egentlig ikke så mye å si akkurat hvem du snakker med, men du må rett og slett bare si ting rett ut akkurat som de er, og ikke gi deg. Fortell hvordan du har det og at du ikke kan ha det sånn, at du trenger hjelp til å finne en god løsning som fungerer.

Jeg håper virkelig du får den hjelpen du trenger. Skriv gjerne igjen ved behov. Jeg heier på deg og kommer til å tenke på deg. Husk at du ikke er alene og at det kommer til å bli bedre snart. Lykke til.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 21.5.2020

Oppdatert: 21.5.2020