Jeg er bekymret for en venn - hvordan kan jeg hjelpe?

Hei

Jeg skjønner at du bekymrer deg for vennen din. Så heldig vennen din er som har deg:)

Ditt ansvar som venn, er ikke å ordne opp i livet til vennen din, men bare være der sammen med henne både i det som er bra, men også i det som er vanskelig. Snakke, lytte, kanskje gråte sammen, men også tulle og tøyse. Det kan være like viktig at vennen din kanskje får tankene over på noe annet, når hun er sammen med deg. 

Det er veldig trist å høre at halvbroren ble kastet ut. Uansett grunn, så er det veldig spesielt og veldig uvanlig. Foreldre har et ansvar for barna sine til de er 18 år. Hvis man er bekymret for om noen foreldre ikke oppfyller det ansvaret, så kan man melde til barnevernet.

Men nå høres det jo ut som vennen din hvert fall har en veldig snill pappa. Det er flott at han lar halvbroren også bo der. 

Det å finne ut av sin egen seksualitet er ofte en prosess som tar litt tid i puberteten. Det er normalt å være nysgjerrig og søkende. Om vennen din fortsatt vil definere seg som bifil om noen år vil bare tiden vise. Hun trenger over hodet ikke fortelle om dette vil moren sin, dersom hun ikke vil. Hvis hun tror moren kommer til å avvise henne, så ville jeg nok rådet henne til å vente litt, dersom det ikke er veldig viktig for henne å snakke med moren om dette nå.

Det å bekymre seg for venner kan ta mye energi. Jeg tenker det er viktig at du får litt støtte av noen voksne som kan hjelpe deg med å sortere noen tanker og følelser. Kan du snakke med dine egne foreldre? Hvis ikke det er naturlig, så vil jeg anbefale deg å snakke med helsesykepleier på skolen din. 

Ønsker dere alt godt begge to. Lykke til:)

Hilsen helsesykepleier, ung.no