Gutt 16. Vil ikke bo hjemme lenger

Hei

Jeg kan godt forstå at du ikke ønsker å bo hjemme lenger når du ikke liker deg i huset, i tillegg til at søsteren din er syk og krever mye oppmerksomhet. Når du skriver at du hater det her, skjønner jeg at det ikke er noe OK lenger. 

Det er mulig å flytte ut for deg dersom du og moren din er enige om det er til det beste nå - og at du har et trygt sted å flytte til. Grunnen til at moren din må være enig før du kan flytte, er at det er hun som bestemmer over deg og tar avgjørelser på vegne av deg, inntil du er 18 år og myndig. Dette står det mer om i barneloven.

Så, hvis det er gode avtaler mellom deg og moren din og du flytter til et sted der du er trygg og ivaretatt av andre voksne, kan det gå. Uansett hvor du flytter vil det fortsatt være moren din som har omsorgsansvar for deg, det har hun helt frem til du blir 18 år. Det betyr i praksis at hun må forsørge deg økonomisk selv om du flytter. Og det er hun som må skrive under på en eventuell husleiekontrakt.

Har du tenkt noe på hvor du kunne ønske deg å flytte? Noen ungdommer bor f.eks i perioder hos andre familiemedlemmer eller hos familien til venner. Kanskje hadde det vært et alternativ for deg?

Eventuelt kan du flytte for å gå på en annen videregående skole lengre unna der du bor nå. Mange 16-åringer gjør det. Og da flytter de gjerne inn på en hybel, eller på et internat som skolen disponerer. Noen reiser også på utveksling til et annet land, gjerne det andre året på videregående. Kunne dette være noe for deg? Hvis du vil skaffe deg en god oversikt over muligheter du har i forbindelse med flytting og videregående, så sjekk ut denne artikkelen om skole og utdanning. Her finner du også info om hvem du kan snakke med om flytting, skole og utveksling. 

Ellers vil jeg si til deg, at det kan være lurt at du snakker med moren din om hvordan du har det hjemme om dagen. Det er viktig at hun vet det. Du gjør klokt i å være åpen om hvordan du føler. Da vil det være lettere for henne å vise forståelse for det at du vil flytte, fremfor om du bare hadde sagt "jeg vil ikke bo her lenger" og ferdig med det. Gjør det du kan for at hun skal forstå! Tror du at du kan få til en prat?

Finn et tidspunkt der det er rolig, og dere ikke krangler eller er sure på hverandre. Be mamma om å høre på deg uten at hun skal avbryte. Fortell at du syns det er vanskelig å bo hjemme om dagen og at du ikke liker deg i huset. Fortell hvorfor!

Fortell også om at du syns det kan være vanskelig å forholde deg til at søsteren din er syk og at hun får all oppmerksomheten. Kanskje er det noe du savner i kontakten mellom deg og mamma? Det kan være fint at mamma vet at du fortsatt trenger henne, det er ikke sikkert hun skjønner det. Mange ungdommer trekker seg mer vekk fra foreldrene sine jo eldre de blir. De gir sjelden uttrykk for at de vil ha kontakt eller at de vil "bli sett". Og da lar gjerne foreldre ungdommen være mer i fred enn de egentlig burde. Har dette skjedd mellom dere, tror du? Isåfall, vis moren din at du ønsker mer kontakt med henne! 

Hvis du bare sier noe om deg selv og hvordan du føler og tenker er det mindre sjanse for at mamma blir støtt eller går i forsvar (for da sier du jo ikke noe dårlig om henne). Forsøk å tenke igjennom hva som kunne gjort det bedre for deg og hva du savner. Det er bedre å fokusere på det man vil ha mer av, fremfor det som er feil.

Noen ting er ikke lett å endre på. Dere bor der dere bor, og det at søsteren din er syk får du nok ikke gjort så mye med. Men selv om ikke hun kan løse alle problemene så kan det være lurt at moren din vet hvordan du har det. Da kan hun ta mer hensyn til deg, og hun kan ta en bedre avgjørelse på om du bør flytte ut for en periode eller ikke.

Jeg håper dette ga svarene du trengte, og litt inspirasjon til å få pratet med mamma. Jeg håper du får det bedre snart, om du flytter eller ei. Jeg har også lagt ved noen artikler under, som handler om det å ville flytte ut før man er 18 år. Der vil du finne mer info om det du lurte på.  

Vennlig hilsen familieterapeuten