Vet ikke hvor jeg skal bo når jeg blir student, hva gjør jeg?

Hei

Dersom du tidligere ikke har fått svar på det du lurer på, så beklager vi det.

Bolig

I din situasjon må du selv foreta en avveining mellom risikoer. Dersom du venter til 20. juli med å inngå leieavtale, risikerer du at det blir vanskeligere å finne bolig, enn om du finner ny bolig allerede nå. På den annen side risikerer du, ved å inngå leieavtale før 20. juli, at du inngår leieavtale i feil by, hvilket du da må få ryddet opp i, med de potensielle økonomiske konsekvensene det kan få. Det er derfor ikke mulig å gi deg et klart svar på hvordan du bør gå fram. Men du kan få noen tips til hva som er viktig å ta stilling til, slik at du blir i bedre stand til å ta riktig avgjørelse for deg selv.

Dersom du er veldig usikker på hvilken by du vil komme inn i, vil det kanskje være tryggest å vente til 20. juli med å inngå en leieavtale. Det burde absolutt være godt mulig å finne bolig også etter 20. juli. Sannsynligvis vil det snarere være et spørsmål om hvilke boliger som er tilgjengelige på et senere tidspunkt.

Er du derimot nokså trygg på at du vil komme inn i Trondheim framfor Bergen, eller omvendt, kan det være fornuftig å starte boligletingen allerede nå, slik at du får muligheten til å finne den boligen som passer deg best.

Hvilken by blir det?

Ved å se på opptakskravene fra tidligere år på de studiene du har søkt, kan du danne deg et bilde av hvor det er sannsynlig at du ender opp til høsten. Dette bør være utgangspunktet ditt når du velger om du vil begynne boligletingen allerede nå.

Dersom du velger å lete etter bolig før 20. juli, er det leieavtalens innhold som vil være avgjørende for hva konsekvensene blir dersom du inngår leieavtale i feil by.

Avtaleinngåelse, og anledning til å bli løst fra en inngått avtale

Utgangspunktet er at du er bundet av en avtale du inngår. Det er derfor viktig at du leser og forstår innholdet i kontrakten før du undertegner den, eller på annen måte aksepterer et tilbud fra utleier. Du er dog ikke bundet av avtalen før du aksepterer tilbudet om å inngå avtale.

1. Angrerett

Dersom du inngår leieavtale med studentsamskipnaden har du angrerett, såfremt avtaleinngåelsen har skjedd ved "fjernsalg", som betyr at du ikke har møtt en representant for utleier i forbindelse med avtaleinngåelsen. Flere av samskipnadene er klar over dette, og informerer om angreretten i leieavtalen. Når det er informert om angreretten, har du 14 dager på deg til å benytte deg av den. Er det ikke informert om angreretten, har du ett år og 14 dager på deg.

Du kan også ha angrerett dersom du inngår leieavtale med en privat utleier som er et firma som driver utleie som næringsvirksomhet, og avtalen ble inngått ved fjernsalg.

Dersom utleier er en privatperson vil du ikke ha noen angrerett, med mindre du kan dokumentere at privatpersonen leier ut mer enn fire leieboliger, og har en "organisert ordning" for inngåelse av leieavtaler ved fjernsalg. Ofte vil det ikke være noen angrerett ved leie av privatperson, eller det vil være vanskelig å dokumentere at vilkårene for angrerett er oppfylt.

2. Oppsigelsesadgang og oppsigelsestid

Om du ikke har angrerett, og det viser seg at leieobjektet er i feil by, vil du måtte avslutte leieavtalen i tråd med reglene i husleieloven, sammenholdt med det som er lovlig avtalt i kontrakten. Dersom du kan si opp leieavtalen straks, må du gjøre det. Dersom utleier ikke finner en ny leietaker innen innflyttingsdato, kan du bli nødt til å betale husleie for den tiden av oppsigelsestiden som følger etter den avtalte overtakelsesdatoen. Du bør derfor lese det som står om oppsigelsesadgang og oppsigelsestid i kontrakten nøye.

3. Bindingstid

Mange utleier tar også inn klausuler om bindingstid i kontrakten, og det er lov. Det vanligste er å avtale at leieavtalen ikke kan sies opp i løpet av de første ni månedene, slik at leieavtalen først kan opphøre ved oppsigelse etter ett år. Da vil du kunne forsøke å avtale med utleier at han, eller du, finner en ny leietaker som kan ta over.

Dersom utleier ikke vil gå med på det, kan du be utleier om godkjenning til å framleie leieobjektet, men ved framleie er det fortsatt du som i siste instans må svare overfor utleier dersom framleietakeren misligholder leieavtalen. I den forstand blir du leietaker overfor utleier, og utleier overfor framleietakeren. Det kan være nokså slitsomt, særlig dersom leieobjektet er i en annen by.

Dersom utleier nekter deg å framleie, uten at han har saklig grunn til det, kan du si opp leieavtalen med den avtalte oppsigelsestid (eller 3 måneder dersom avtalen er uoppsigelig), uten hensyn til bindingstiden (se husleieloven § 7-5). Men da må du selvfølgelig også betale leie for denne perioden, eller fram til en ny leietaker tar over bruken av leieobjektet.

Dersom du er usikker på dine rettigheter og plikter som leietaker, kan du få direkte og konkret veiledning gjennom et medlemskap i Leieboerforeningen.

Stipend og lån

Du bør vente med å søke lån i fra Lånekassen til du har fått plass og vet hvor du skal studere.

Når du søker om støtte i fra Lånekassen til høyere utdanning, så er støtten man får i hovedsak lån (basislån), ikke stipend, men opp til 40% lånet kan gjøres om til stipend i etterkant. Denne støtten utbetales månedsvis, og det er opp til deg å disponere pengene og prioritere hva de brukes til. 

Vennlig hilsen Lånekassen og Leieboerforeningen i samarbeid med ung.no