Jeg er utrolig redd for å bli voksen.

Jente, 15

Hei! Jeg er utrolig redd for å bli voksen. Jeg har igjen bare to uker i 10.klasse, også er det sommerferie. Jeg sliter med spiseforstyrrelser som jeg delvis prøver å bli frisk av (vil fortsatt ned i vekt, men vil også være frisk..). Jeg har sluttet k behandling i BUP fordi alle tro jeg er helt frisk. Bortsett fra en ansatt på skolen min, som jeg har snakket med neste hver uke i ca. Et halvt år. Jeg gruer meg egentlig ikke så mye til VGS, men gruer meg til sommerferien, og sjenerer det å bli voksen. Jeg vil bare gå i 10. For alltid. Her har jeg noen å snakke med. Jeg vet ikke en gang hvorfor jeg er redd for å bli voksen/eldre, men tanken stresser meg skikkelig. Og når jeg i tillegg gruer meg til å slutte i 10. har jeg selvmordstanker. Dette har også litt med spiseforstyrrelsen å gjøre. At jeg ikke føler meg god nok, eller føler jeg har spist for mye. I hvert fall har jeg ikke snakket med denne ansatte på skolen om at jeg er så redd for å bli eldre. Er redd hun sier det til foreldrene

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 15 år

Det høres veldig vondt ut for deg og jeg forstår at du strever en god del både med vanskelige tanker knyttet til det å bli eldre og spiseforstyrrelsen din som fortsatt tar mye plass inni deg.

Jeg tenker det er veldig viktig at du er åpen og ærlig med denne ansatte på skolen om hvordan du har det. De tankene du har skal du ikke bære på helt alene, og for å få god hjelp nå og i fortsettelsen så er det viktig at du snakker om det og får hjelp som kan bidra til positive endringer for deg.

Jeg er usikker på om det er tilstrekkelig med hjelp fra den ansatte på skolen nå. Sommerferien er like rundt hjørnet og problematikken du beskriver krever kompetanse som jeg blir usikker på om den du prater med innehar. Du beskriver omfattende alvorlige vansker, som jeg tenker bør behandles og jobbes med i møte med helsepersonell som kjenner godt til psykisk helse og spiseforstyrrelser.

Jeg vil be deg om å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det. Du behøver ikke å fortelle om alt, men det bør komme frem at du fortsatt strever med deg selv, vekt og kropp samt at du har vanskelige tanker om det å bli eldre, holde ut og leve videre. Foreldrene dine kan gi deg ekstra god omsorg, trygghet og masse kjærlighet. Det trenger du nå!

Jeg synes du skal ta deg selv på alvor og be om hjelp. Si fra til den du prater med skolen. Fortell om hvor vanskelig du har det og si noe også om at du er engstelig for om hun sier det videre uten at du har kontroll eller vet om det. Dette kan dere snakke om! Hun har også taushetsplikt og kan forklare deg litt rundt hva det innebærer for deg.

Jeg tenker det er viktig at du har noen å snakke med i sommerferien. Vit at du kan ta kontakt med Helsestasjon for ungdom eller Psykisk helsetjeneste i kommunen. Dette kjenner hun du prater med på skolen også om, og dere kan snakke mer om hvordan du kan komme i kontakt der. Sjekk også nettsiden til kommunen der du bor, der finner du kontaktinformasjon. Tjenestene er gratis, det er kort ventetid og du trenger ingen henvisning.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 7.6.2020

Oppdatert: 7.6.2020