Stoler ikke på familien og venner og er redd for fremtiden, tips?

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss!

Etter hvert som man blir eldre er det helt normalt at man begynner å tenke litt annerledes om ting og at hva man er interessert i forandrer seg. Likevel kan det oppleves veldig vanskelig når man ikke lenger liker noe som man vet at ens foreldre ønsker at man skal like.

Nå som du er sint på Gud og tviler pga alt det vonde som skjer i verden, finnes det dessverre ingen fasit på det spørsmålet. Og kanskje finnes det ingen måte å fortelle dem dette uten at de kanskje blir litt lei seg? Men, jeg synes likevel at du skal snakke med foreldrene dine. Dine følelser og ønsker er like viktige som dine foreldres.

Jeg synes du skal være ærlig med foreldrene dine om hva du tenker om dette og hvordan du har det. Om de blir lei seg så betyr ikke det at du har gjort noe galt. Jeg legger ved en artikkel som har noen gode tips om hvordan man kan snakke med foreldre som man er redd for at ikke skal forstå.

Det er leit at du gruer deg til et nytt år og er redd for fremtiden.
I den tiden vi er i nå, så er det nok mange som kjenner ekstra på humørsvingninger. Hvis man har hatt mye av det fra tidligere, hjelper det ikke at hele landet nå er i unntakstilstand.

Det er vanlig med humørsvigninger i puberteten. Det henger sammen med at dine hormoner er i full sving akkurat nå. Nå som du kjenner på sinne overfor gud eller har andre bekymringer eller vansker å tenke på vil dette også være med på å få humøret til å svinge ekstra.

Mange ungdommer har det som deg og opplever dette som svært slitsomt. Noen ungdommer opplever disse svingningene som mer krevende enn andre.

Det kan føles uvant og skummelt å bli ansett som voksen, noe som også krever et annen ansvar. Men husk at du har mange voksne rundt deg i denne overgangen, som du kan søke råd og støtte hos.

Nå som du ikke ønsker å snakke med foreldrene dine eller venner om dette, så del gjerne med andre voksne om hvordan det oppleves for deg å bli 18 år og hva de tenker om det. Foreldrene dine har hverfall kjent deg hele livet og kan sikkert gi deg noen fine innspill på dette, og de har samtidig opplevd denne overgangen når de selv var unge.

Du kan snakke med noen som jobber på helsestasjon for ungdom eller helsesykepleier på skolen din. Det kan ofte være til god hjelp å snakke med voksne og få tilført litt andre perspektiver på ting man tenker mye på, og får sortert litt tanker og følelser . Ikke minst kan det forebygge slik at problemet blir større.

Legger ved artikler som jeg anbefaler at du tar en nærmere titt på og som kan gi deg noen flere tips og råd.

Ønsker deg masse lykke til og ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no