Spørsmål og svar

Hvordan kan jeg få pappa til å forstå at jeg vil snakke med noen?

Jente, 13

Hei! Jeg er en jente på 13 og har en del mentale problemer, blant annet en spiseforstyrrelse. Sist når jeg snakket med foreldrene mine om det ble de bare sure og kalte meg egoistisk. Jeg kjempet hele kampen min alene. I det siste har jeg vært veldig tom og pappa har forstått dette og ønsker å snakke med meg om det hver dag. Det er vanskelig for meg å snakke om problemene til han fordi han tror at jeg gjør det for å være «spesiell». Jeg har foreslått å snakke med profesjonelle istedenfor, hver gang jeg snakker med han føler jeg med som dritt etterpå. Han sier at han synes vi ikke bør få hjelp uten at han har hørt alt sammen. Han var også svært negativ når jeg snakket med helsesøster i fjor. Jeg vet at jeg aldri blir «glad» hvis jeg snakker med han om det, for da føler jeg at jeg ikke kan si alt. F.eks. at jeg ikke føler noen bånd mellom mamma og meg. Jeg vil helst ha profesjonell hjelp, eller la være. Hvordan skal jeg kommunisere dette med han? Takk på forhånd, hilsen jente 13.

Svar

Hei!

Aller først vil jeg rose deg for å faktisk ha tatt opp det som er vanskelig med foreldrene dine. Det er ikke alle som får til det, men det gjorde du! Det var synd at du fikk en dårlig reaksjon fra foreldrene dine etterpå. 

Det virker på meg som at pappa er interessert i å høre hvilke ting du strever med. Det er bra! Men samtidig virker det som at han synes det er rart, eller kanskje litt skummelt, at du skal snakke med noen andre enn han om dette. Noen foreldre kan oppleve det som ubehagelig at ungdommen snakker med noen andre voksne enn dem, om ting som er vanskelig. Kanskje de er redde for at ungdommen skal sette dem i et dårlig lys. 

Det er ikke alltid lett å få foreldre til å forstå hva som egentlig er vanskelig. Det kan være mange årsaker til det, blant annet at man kanskje ikke helt vet selv. Derfor er det ikke så lett å fortelle "alt sammen". Kanskje du kan vise pappa spørsmålet ditt her, og mitt svar? Det kan være et godt utgangspunkt for en samtale. 

Jeg synes det høres veldig fornuftig ut at du vil snakke med en annen voksen slik at du kan få det bedre. Det er slett ikke uvanlig at ungdom ønsker det. Et godt sted å prate er hos helsesykepleier. Helsesykepleier har taushetsplikt over for blant annet foreldrene dine, samtidig som han/hun vil oppfordre deg til å snakke med foreldrene dine om det som er vanskelig. Helsesykepleier kan også tilby seg å snakke med deg og foreldrene dine sammen.

Det er kanskje det som kunne vært fint i din situasjon. Å snakke med en "profesjonell" sammen med foreldrene dine. Kanskje det oppleves bedre for dine foreldre, i tillegg til at du slipper å snakke med dem alene. 

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med helsesykepleier igjen, enten på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Se hva han/hun kan hjelpe deg med. Du kan også ta kontakt med fastlegen din på egen hånd. Fastlegen din kan henvise deg til for eksempel BUP. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg! 

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 17.6.2020

Oppdatert: 17.6.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål