Har ikke snakket med pappa på over 1 mnd. Lillebror er bekymret.

Hei!

Dette høres ut som en vanskelig situasjon. Pappa har såret deg så mye at du ikke har kunnet snakke med han på over en måned, skriver du. Jeg vet ikke hva han har gjort for å såre deg slik, men når dette har pågått hele livet ditt så tenker jeg det også er bra at du setter grenser for deg selv.

Jeg håper det kan bli bedre snart, for det er utrolig vondt og slitsomt å gå lenge med en konflikt på denne måten. Foreldre er viktige omsorgspersoner, og de er noen som skal være der for barnet sitt hele livet igjennom. Samtidig er det jo de som har mest ansvar i en relasjon. Det betyr at dersom det har vært konflikt så bør de som voksne sørge for at man kommer sammen igjen og får reparert. Hvis pappa har gjort noe som har såret deg skikkelig bør han ta ansvar for dette og klare å si unnskyld. Først da er det mulig for dere begge å gå videre og å finne tilbake til et OK forhold igjen.

Du skriver at pappa nok har vært en bedre forelder for lillebror. Jeg vil tippe det er vondt for deg å tenke dette. Samtidig er det en viktig refleksjon du kommer med, det at foreldre oppfører seg - og oppleves ulikt ovenfor de ulike barna i søskenflokken. Hvorfor er det sånn? Du og lillebror er forskjellige som personer, dere har ulik alder og ulikt kjønn, og ulikt temperament helt sikkert. Pappa har jo også endret seg med årene. Han var mer nybegynner som forelder for deg, og gjorde kanskje flere feil, enn han gjorde med lillebror? I tillegg kan det tenkes at ulike ting i familien deres har endret seg og at dette også har påvirket hvordan pappa har klart å oppføre seg. Opplevelsen til det enkelte barnet er jo også en del av det. Jeg vet ikke om lillebror ser det på samme måte, altså at pappa har vært en bedre forelder for han enn for deg?

Jeg forstår at du tenker at lillebror ikke helt kan forstå hva du føler. Men jeg tror likevel det kan være lurt at du snakker med han om hva du opplever med pappa nå. Det avhenger av alderen hans hva han kan forstå, men på en enkel måte så kan du forklare en del ting. Her er noen tips:

• Vær ærlig. Si at du og pappa har det vanskelig og at det er sånt som kan skje i en familie noen ganger.
• Ikke legg skylda på noen. Ikke si ting som "pappa er slem" eller "alt er pappa sin feil". Det kan bli vanskelig for lillebror å forholde seg til pappa da, og han kan tenke at han heller ikke bør være med pappa.
• Ikke gå inn i detaljer. Ettersom han er yngre kan det bli for mye å tenke på for han. Si ting enkelt
• Spør om han lurer på noe. Kanskje har han spørsmål. Det kan være viktig for han å forstå det han går og tenker på. Klarer du å svare ærlig på det han lurer på, så gjør det!
• Si at du og han er fortsatt like mye søsken, selv om du og pappa har det vanskelig. Det kan være viktig for han å vite at dette ikke endres, uansett.

Jeg håper dette ga deg noen tips til hvordan du kan tenke om saken og hva du kan gjøre. Håper også det ordner seg med pappaen din. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no