Føler ikke at pappa prioriterer meg som han gjorde før.

Jente, 15

Hei! Jeg ville nok kalt meg selv en «pappajente» fordi jeg trives veldig godt med å være med pappa. Men de siste årene har jeg ikke følt at pappa prioriterer meg like mye som han gjør med broren min. Jeg skjønner selvfølgelig det med at han er yngre og trenger mer hjelp til ting osv.., men begynner å savne når det var meg og han som gjorde ting sammen. De drar ut å spiller basketball og alt sammen. Jeg prøver å spørre han om han kan hjelpe meg til litt skolegreier også, men når den dagen først kommer så blir det enten for sent, noe har kommet i veien for han eller så skal han hjelpe broren min, så jeg har bare sluttet helt. Vi har et godt forhold, men samtidig krangler vi veldig mye, noe som gjør meg veldig mye lei meg. Jeg har snakket veldig mye med mamma om det, men hun vet ikke helt hva hun skal gjøre. Hun snakket med han en gang og da spurte han om jeg ville være med ut, da trodde jeg at ting skulle endre seg. Men så noen dager etterpå ble det som før..

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det du forteller om høres sårt og vondt ut. Du har bestandig hatt er nært og godt forhold til pappaen din. Nå kjennes det ut som om han prioriterer å være sammen med lillebroren din, og du savner at dere kan gjøre ting sammen.

Mitt råd er at du snakker ordentlig med pappa om dette. Fortell ham hvor mye du savner ham og hvordan dette kjennes for deg. Det kan være lurt å snakke om deg selv og hvordan du har det nå i steder for å kritisere pappa eller sammenligne deg med lillebror. Da er det større sjanse for at pappa forstår deg uten å gå i forsvar.

Hvis du synes det er vanskelig å snakke med ham, så kan du kanskje skrive et brev? Du kan også vise ham det du har skrevet hit til ung.no. Her forklarer du fint hvordan dette er for deg.

Kan hende har ikke pappa tenkt så mye over at dette skjer? Han tror kanskje at du har blitt stor, er opptatt av andre ting og ikke trenger ham like mye mer? I så fall vil han nok bli glad for å høre at du savner ham og kontakten dere har hatt.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten :)

Besvart: 26.3.2021

Oppdatert: 26.3.2021