Jeg har en følelse av lengsel. Hva kan jeg gjøre med den?

Jente, 13

Jeg har en følelse som jeg kaller lengselfølelsen. Siden barnehagen har vi trodd at jeg har sepperasjonsangst men nå nylig fortalte helsesykepleier på skolen at hun tror det er fordi mamma er psykisk syk og at jeg ikke liker tanken på at hun er alene med familien. Lengselfølelsen min hindrer meg i å gjøre ting jeg liker mest av alt, ridning. LF kommer når jeg rir som oftest når vi gjør noe som er gøy, den gjør at jeg begynner å lengte sterkt etter noe eller noen. Jeg aner ikke hva jeg lengter etter men LF er en veldig vond og slitsom følelse... Jeg blir litt borte når jeg får den og det varer ca i fem til ti minutter den ødelegger liksom det som er igjen av ridetimen etterpå... LF kan også komme når jeg er hjemme ut av ingenting, jeg har sluttet å ri bare fordi LF kommer hver ridetime hver uke selv om jeg har det bra eller foreldrene mine heier på meg. Fire år har jeg ridd og LF er alltid der noen tips til hva LF er? Eller hva jeg kan gjøre med den?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 13 år

Takk for at du skriver til oss og forteller til oss om den vonde følelsen du kjenner på. Jeg forstår at du plages av denne og at det er vanskelig å vite hva den kommer av.

Jeg syns du har gitt den et fint navn. En følelse av lengsel. Jeg forbinder lengsel med et tap eller en sorg over noe som du kanskje ikke har hatt tilgang på eller fått nok av eller om du har mistet noe eller noen som har vært viktige for deg.

Så fint at du har snakket med helsesykepleier! Jeg syns det høres ut som du har fått god støtte og forståelse av helsesykepleier. Kanskje hun tenker at lengselfølelsen er dårlig samvittighet for at du er ute og rir og moren din er hjemme alene og syk. Dårlig samvittighet er slitsomt og ofte kan vi få dårlig samvittighet for noe vi egentlig ikke trenger føle så sterkt om.

Jeg vil anbefale deg å fortsette og snakke med helsesykepleier slik at du kan utforske nærmere hva det er som gjør at du får denne følelsen når du gjør noe som du trives godt med å gjøre.

Jeg syns det høres ut som du trives svært godt med ridning. Noen ganger kan vi også komme i kontakt med triste følelser når vi gjør noe som også gjør oss glade. Følelser kan være vanskelig å forstå noen ganger og da er det godt å kunne snakke med noen om dem.

Mitt beste råd til deg er å snakke videre med helsesykepleier og å øve deg på å gi deg selv den fine opplevelsen som ridning er for deg uten at du får dårlig samvittighet, Moren din klarer seg godt og kanskje hun vil at du skal ri fordi det er viktig for deg? Kanskje dere kan snakke sammen om dette?

Når man har syke foreldre så kan man noen ganger ta på seg mye ansvar. Da føler man ofte at man må være tilstede og passe på at alt er bra. Når man er barn eller ungdom så skal man ikke ha et slikt ansvar helt alene. Da er det viktig å snakke med noen slik at man slipper og bruke mye energi på å bekymre seg.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 28.6.2020

Oppdatert: 28.6.2020