Jeg har en ferie venninne som jeg ikke synes det er så gøy å være med.

Hei jente 16 år.

Jeg får litt tanker om at jeg, er enig med eg at det er litt synd på denne stakkars jenta som strever sånn med å være sosial og få venner, og at hun nok setter pris på ditt vennskap. Samtidig som jeg forstår at det ikke er samme gjensidighet i dette vennskapet som du har med dine venner hjemme.

Og det er nok lett å få litt dårlig samvittighet om du forsøker å sette grenser eller får tanker om at du ikke vil være samme med henne? så jeg synes det er veldig bra at du stiller dette spørsmålet og kommer med dine tanker rundt et slik dilemma. For slik du beskriver henne, har hun nok en eller annen form for funksjonshemming som påvirker hennes sosial evner. 

Men kan du tenke på dette vennskapet som at du gir litt av din tid til noen som trenger det, men at du samtidig setter litt grenser for hvor mye tid du vil tilbringe samme med henne? Ikke ha forventninger om at dette er et vennskap på samme måte som med de vennene du har hjemme. Dette er noe annet og kanskje gjør du en forskjell for noen som trenger det? Du er nok en støtteperson, men forsøk å tenke at dette ikke trenger å tappe deg for energi. 

Om dere ikke kan snakke om ting, kan dere gjøre ting sammen? Bade, gå en tur, spille spill, eller noe annet hyggelig? Kanskje kan dere gjøre faste avtaler, slik at du setter av litt tid til henne, og vet at du har ferie til å slappe av på resten?

Og snakk med de voksne om dine tanker og opplevelser rundt dette. Kanskje har de noen tips og råd å komme med, slik at du kjenner på at det er helt greit å gi litt av sin tid til noen som trenger det.

Jeg håper det var til hjelp for deg og ønsker deg en god sommer.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no