En i vennegjengen er veldig ubehagelig, hva kan vi gjøre?

Jente, 18

Vi er en stor vennegjeng på 11 med et problem. Hun ene er veldig frekk mot to andre- det er ubehagelig å være rundt henne pga alt hun sier. Vi har sagt ifra MANGE ganger, og det bedres i to uker før det er tilbake til det samme. Jeg tror ikke hun kommer til å forandre seg noen gang. Føler vi har gjort alt vi kan, for vi har sagt ifra og gitt henne mange sjanser- uten bedring. Hun ene knakk sammen på en fest for litt siden, for hun er den hun har vært jævligst mot. Alle vi andre ser det og støtter henne selvfølgelig, men hele situasjonen er så vanskelig. Vi kan jo ikke "kaste" henne ut av gjengen/ invitere alle uten henne. Jeg er opptatt av inkludering, og hater å utestenge/baksnakke, men jeg tenker også at man må klare å oppføre seg. Tenker også det går an å gjøre feil, men denne atferden er så gjentagende. Hun sier hun er ensom nå som folk trekker seg unna henne, men helt ærlig synes jeg ikke synd på henne. Hva gjør vi? Er det galt av oss å trekke oss unna? Det blir litt alle mot 1..

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det er veldig vanskelig i situasjoner hvor det blir alle mot én, selv om dette allikevel er siste utvei. Ettersom dere har snakket med henne mange ganger, er hun sikkert fullt klar over at dere synes at det er ubehagelig, men ikke bryr seg om dette. Jeg vil allikevel råde deg til å snakke med henne én gang til. Istedenfor å legge vekt på hvordan dere føler dere når hun gjør som hun gjør, prøv å finne ut hvorfor hun oppfører seg sånn. Kanskje er hun usikker på seg selv og "all attention is good attention"? Kanskje er hun sjalu? Mennesker er som regel ikke ekle uten grunn og dypt nede er det antakeligvis noe som trigger denne oppførselen. Hvis du kan vise henne at du ser henne for den hun er og ikke kun for oppførselen hennes, åpner hun seg kanskje opp.

Åpner hun seg opp om den bakomliggende grunnen, så er dette noe hun må jobbe med, men første steg er å innrømme det og andre steget å ha noen som kan hjelpe henne på veien. Dersom en slik samtale ikke leder noe sted så må dere vurdere om det er riktig å fortsette og gi henne sjanser. Jeg mener også at utestenging er uakseptabelt, men samtidig må det være konsekvenser når hun ikke klarer å oppføre seg. Gi henne muligheten til å bli inkludert når hun sier ja takk til tilbudet om å hjelpe henne med å endre oppførselen sin.

Jeg håper at jeg har hjulpet deg litt på vei, det ligger også ved noen artikler med flere tips og råd!

Hilsen ungdomsredaksjonen, ung.no

Besvart: 3.8.2020

Oppdatert: 3.8.2020