Ingen kjenner meg egentlig

Hei

Jeg skjønner at det er frustrerende å forhåndsdømt. Mange tenker nok at de kjenner deg, men hvor godt de kjenner deg er en annen sak. Det er naturlig at man tror at man vet mer om et menneske enn hva man gjør. Sånn er det nok for oss alle.

Det er også vanlig at man forhåndsdømmer andre mennesker. For eksempel vet å si at de er overlegen selv om de ikke er det. Det kan jo hende at de bare er sjenerte?

Jeg tenker at det viktigste er at du prøver å ikke bry deg. Vær deg selv. Prat med nye mennesker, vær hyggelig så vil nok andre skjønne at du ikke er overlegen.

For at andre skal bli kjent med deg så må du tørre å gi av deg selv og ikke minst være ærlig hvis det er noe du ikke opplever stemmer med det bilde de har av deg. 

Så er det sånn at man ikke kan gjøre noe med at andre har meningen om en. Prøv å ikke fokuser på det. Det er ikke noe du kan gjøre noe med, så prøv å ikke bruk energien din på det. 

Det er også flott at du har din mor å snakke med. Når ting blir vanskelig er det fint å ha noen å snakke med som forstår en og kjenner en godt. 

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no