Spørsmål og svar

Har ikke vært på skolen på lenge, føler seg stressa og ikke trygg noe sted

Jente, 14

Hei! Jeg er en jente på 14 år, som ikke har vært på skolen på mange måneder! Fordi jeg ikke har et bra forhold med faren min og velger og holde meg borte fra han, som fører til mye prat med bv og bfe. Jeg snakker heller ikke med dem siden jeg ikke er komfortabel med og dele personlig informasjon med fremmede som fører til enda mye mere stress! Jeg blir så stressa at jeg ikke kommer meg på skolen! Og da mobber de i klassen min meg for de jeg ikke kommer dit! Som fører til mere stress så det er vanskeligere og dra på skolen, og det blir bare værre! Nå er sommerferien slutt og jeg gruer meg sånn! Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg! Og gir snart opp.. Hilsen jente 14

Svar

Hei

Flott at du skriver til ung.no. 

Det høres ut som at du har det veldig vanskelig, og at du opplever å være i en litt håpløs situasjon. Det høres ut som at du ikke har noen du føler du kan stole på og føle deg trygg hos. Har du det? 

Særlig når du opplever så mye stress som du gjør i hverdagen din, er det viktig å ha et sted du kan trekke deg tilbake og føle deg trygg. Og aller helst bør du ha et sted du kan "ventilere" tanker og følelser, og som kan lytte til deg, og kanskje hjelpe deg med å sortere og forklare sammen med deg. 

Har du en voksenperson du opplever at du kan stole på? Det kan være en lærer, trener, helsesykepleier eller en forelder til en venn. Du trenger ikke fortelle så mye med én gang, men det kan være fint å få lov å snakke litt, og lette litt på trykket som bygger seg opp inni deg uten at du må veie hvert eneste ord. Etterhvert som dere blir enda bedre kjent, kan det kanskje være lettere å si mer. Dersom du ikke har en sånn person, så kan det jo gå an å be om å bli henvist til BUP. Det blir kanskje ikke helt det samme, for det blir ikke en person du har valgt, men du vil ihvertfall ikke sitte alene i det som er vanskelig. Der kan du snakke med en person om at det er vanskelig å oppleve å bli så isolert som du beskriver. Og etterhvert kanskje om ting du kan oppleve at er vanskelig med faren din. 

Du skriver at det blir mye snakk med bv og bfe. Jeg går ut ifra at bv er barnevernet, stemmer det? Men bfe er jeg litt usikker på? Er det noe tilsvarende?

Det kan også være en idé å snakke med barnevernet og fortelle dem at det er vanskelig for deg å snakke med dem, og at du føler det stressende. Du er ikke den eneste de snakker med som opplever det sånn, men kan hende du vil få bedre hjelp om du sier det. Da kan de også spørre deg om hva du tenker kan hjelpe, og hvordan du kan ønske å prate. 

Når det gjelder skolen, så kan det også lønne seg å være tydelig på at det er vanskelig for deg å være på skolen, og at det blir enda værre når du opplever å bli mobbet på grunn av fravær. Snakk med lærerene dine og be dem si ifra til de andre elevene. Ingen har rett på å vite hvorfor du er borte, men de bør få vite at de ikke har lov til å mobbe deg på grunn av fraværet. 

Har du en eller to nære venner i klassen eller på skolen? Kan du be om å ta følge med dem, og at de henger litt med deg til å begynne med ihvertfall? Kanskje kan du be læreren om å få sitte ved siden av dem hvis dere er i samme klasse? Forsøk å tenke ut noen ting som kan oppleves bra for deg, også spør du læreren din om det går an å gjøre det sånn. Hvis du synes det er vanskelig å spørre lærer selv, så spør helsesykepleier på skolen din om hjelp til å snakke med lærer. 

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 23.8.2020

Oppdatert: 23.8.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål