Jeg og lillebror krangler mye, og mamma slår meg. Jente 14.

Hei

Dette høres ikke greit ut! Du forteller om bruk av vold i familien både mellom dere søsknene og fra mamma. De tingene du forteller at lillebroren din gjør er absolutt ikke greit. Han er frekk, sint, skriker og slår. Selv om han er 9 år og bare et barn, er det ikke OK at han bruker vold mot deg og det er ikke OK at du bruker vold tilbake mot han. Og det er i alle fall ikke greit at mamma reagerer på krangelen deres ved å bruke ennå mer vold! Det høres ut som dere alle har kommet inn i et dårlig mønster og at det er vanskelig å finne andre måter å løse konflikter på. Det er ikke rart at dere slår når mamma slår. Hun er på en måte rollemodellen deres og det er hennes ansvar å vise dere hvordan man skal snakke sammen når det blir krangling. Og det er ikke ved å slå, skrike eller holde hverandre fast. Da blir det bare verre. 

Når det gjelder lillebror: Når han blir sint og ikke vil høre kan jeg se for meg at det der og da er vanskelig for deg å snakke fornuft til han. Han slapp f.eks ikke hårbørsten uansett hva du sa. Det lureste er nok uansett å ikke slå tilbake, selv om det er fristende å ta igjen for å beskytte deg selv og for å gjenvinne respekten som storesøster, som du tross alt fortjener å ha. Det som kan hjelpe lillebror er om du er rolig når han slår seg vrang. Det kan også hjelpe å bare gå vekk fra situasjonen der og da, bare vri deg ut av grepet hans (du er større og sterkere så det klarer du) og heller snakke med han når han har roet seg ned. Da er du god rollemodell for lillebror og han ser at man kan løse vanskeligheter på andre måter enn å bli sint og slå. 

Når det gjelder mamma: Det er viktig for meg å understreke at det er moren din som har ansvar for å hjelpe til med situasjonen som har blitt så vanskelig mellom dere alle tre. Moren din er den voksne og hun har også ansvar for å beskytte deg og for å beskytte lillebror. Nå skjer det motsatte! Hun ser dere krangle og bidrar bare med mer vold! Dette er alvorlig. Det er ikke greit at moren din slår deg og dytter deg eller skylder på deg uten at hun vet hva som har skjedd og på hvilken måte krangelen oppstod. Det er ikke alltid at den som er eldst har skylden. Men det er typisk at foreldre støtter den som er yngst. De har større krav og forventninger til de eldre søsknene, og nesten på autopilot er det de som får kjeft først. Det er normalt, men likevel urettferdig for deg som storesøster.

Jeg tenker at det er først og fremst moren din som trenger hjelp slik at hun kan jobbe med å endre seg selv og dermed måten ting skjer på i familien deres. Hun må finne andre måter å løse konflikter på enn å bruke vold, hvis ikke er det ikke trygt for dere hjemme.

Dette er såpass alvorlig at jeg syns du skal si ifra til noen andre voksne om hvordan du har det hjemme. Har du noen rundt deg, i nærmiljøet ditt som du stoler på og kan snakke med? En annen i familien, en lærer, foreldrene til en venn? Du kan også ringe anonymt til alarmtelefonen og be om råd. De som jobber der er vant til å snakke med ungdommer som opplever konflikter og vold i familien sin av den typen du forteller om her. Den du snakker med kan hjelpe deg. Du kan være anonym når du ringer. Fortell at vi på ung anbefalte deg å gjøre det.  

Ellers, vil jeg si at når det gjelder forholdet mellom deg og broren din, så kan det faktisk hjelpe å fokusere på det som er bra. For ingen er slemme hele tiden! Kanskje broren din trenger noen som "ser det fine" i han, og at bare det vil få han til å være mindre sint mot deg? Når har du opplevd at broren din er rolig og blid og virker å ha det bra? Når har dere hatt gode stunder og hva gjorde dere isåfall da? Kan dere gjøre mer av det? Er det ting som broren din liker, som får frem gode sider i han? Hvis du har en fin stund med broren din kan det være lurt å si det høyt, slik at han hører det. Det kan bety mye. Din oppmerksomhet og støtte er nok viktigere enn du aner!

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg håper du klarer å få mamma til å forstå alvoret i situasjonen og at dere får litt hjelp i familien til å finne andre måter å kommunisere på enn å skrike og slå. Jeg har lagt ved flere artikler under svaret mitt som har tips til hvem du kan snakke med og hvor du kan få hjelp. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten