Pappa blir så sur, og han har en kognitiv svikt. Hva kan jeg si til ham?

Hei jente 18 år.

Det første jeg tenker når jeg leser det du har skrevet, er at du passer godt på dine foreldre. Og jeg lurer på om du passer for godt på dem? Selv om du er 18 år og myndig, så er det fortsatt dine foreldre som har mer ansvar for deg, enn du har for dem.

Det virker som om du har snakket litt med moren din, siden du vet at hun kanskje ikke orker mer. Jeg vil foreslå at du sier til henne at dere kan gå til et familievernkontor for å snakke mer om situasjonen hjemme. Det er gratis å gå dit.

Dersom det er slik at du har overhørt henne si at hun kanskje ikke orker mer, så kan du bruke det som en start på en samtale med henne. Du kan si at du hørte henne si det, og at du har tenkt så mye på det. Da får du vite om det faktisk er reellt at hun ikke orker mer, eller om det er noe hun "bare sa" en gang hun følte seg sliten.

Uansett, om du har snakket med henne eller om du tar initiativ til en samtale nå, så mener jeg det er familievernkontoret som er stedet dere kan få satt dere ned og få hjelp til å sortere hva som er hva. Kanskje du kan få ryddet unna noen bekymringer?

Er for eksempel moren din bekymret for pappas helse? Eller har hun kunnskap som hun kan dele med deg, og som gjør at du kan tenke litt mindre på det? Kanskje kan dere også invitere med pappa til et møte der? Hva tenker han om sin egen situasjon? Og hva tenker han om at du tenker så mye på hvordan han har det?

Dersom det fungerer fint å snakke med noen i familievernet, så kan foreldrene dine gå dit uten deg. Der kan de få parterapi, men det hjelper selvsagt mest dersom begge har lyst til det. Det vil nok ikke hjelpe så mye at du synes de skal gå i terapi, dersom det er slik at en eller begge foreldrene dine ikke synes det selv.

Du er 18 år, og skal bruke tiden din til å konsentrere deg om skole og venner. Som jeg skrev, så ser det ut til at du passer godt på dine foreldre. Det er fint at man kan passe på hverandre i en en familie. Men hvis du bruker mer tid på å uroe deg for foreldrene dine, enn du bruker på deg selv, så synes jeg det er på tide med litt mer balanse i livet.

Den eneste måten du kan finne ut av bekymringer og ting du lurer på, er å snakke med dem det gjelder. Jeg har lagt ved noen artikler til deg som du kan lese hvis du vil. Den ene handler om hvordan det kan være å ha foreldre med psykiske problemer, og også hva man kan gjøre om foreldre krangler.

Jeg håper du vil få mulighet til å snakke med foreldrene dine, og at du etterhvert finner en god balanse mellom hva du skal passe på og hva du skal overlate til dem å finne ut av.

Lykke til!

Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no.