Sliter med bulimi, depresjon, prøvde å drepe meg selv.

Hei, jente på 16 år

Jeg hører at du absolutt ikke har det noe bra nå. Du har strevd lenge og du har strevd alene. Dette blir man veldig, veldig sliten av. 

Det høres ut som du opplevde et panikkanfall når du fikk klump i magen og pusteproblemer samt svimmel og kvalm. Kanskje er kroppen din fra før av sårbar etter bulimi og depresjon over tid. Det er vanlig at problemer forsterker hverandre slik at depresjon over tid kan føre til angst og spiseforstyrrelser og lignende. Det som er "bra" med dette er at dersom man får hjelp til å håndtere et problem så vil som regel dette hjelpe på de andre problemene også. 

Det er viktig at du vet at det finnes god hjelp for både spiseforstyrrelser, angst og depresjon. Slik som du har det nå skal du ikke trenge å ha det. Det høres ut som du kanskje har latt være å søke hjelp pga du får selvdestruktive tanker om at du "faker det" når du en sjelden gang har det litt OK. Utifra det du skriver så tenker jeg at det er ingenting ved dette som er "fake" og de mest klare tegnene på at du er i behov for hjelp tenker jeg viser seg gjennom at du får tanker om at du vil dø, at du gråter hver dag og at du ikke klarer å konsentrere deg på skolen.

Jeg tenker at helse kommer før skole og at det med fravær er en bagatell nå. Jeg råder deg til å snarest mulig ta kontakt med fastlegen din for å fortelle hvordan du har det. Man kan få hastetime ved BUP ved behov. Man kan også få henvisning dit dersom man kan vente litt. Der kan man få hjelp til alt det som du beskriver. Det er veldig viktig a du ikke forsøker å ta ditt eget liv og dersom du får planer om dette må du ringe 116 117 (legevakten) uansett hvor du er i landet. Dersom du får det vanskelig på skolen kan du gå til helsesykepleier på skolen. Det er gyldig fravær å gå dit. Det er også gyldig fravær å gå til behandling hos BUP dersom dette blir aktuelt.

Du forteller ingenting om ditt forhold til foreldrene dine eller andre voksne du stoler på. Slik jeg forstår deg så har du ikke snakket med dem om dette siden du skriver at ingen vet at du har hatt depresjon og bulimi i 3 år. Jeg råder deg til å si fra hjemme dersom du klarer. De aller fleste foreldre gjør hva de kan for at barna/ungdommene deres skal ha det bra. De får ikke sjansen til dette når de ikke vet hvordan du har det. 

Jeg ønsker deg bare det beste og håper du søker hjelp. Det er ingen skam å ha det vanskelig, det kan skje hvem som helst. Det er også slik at det går an å bli helt frisk. 

Med vennlig hilsen psykologen