Er jeg sadistisk?
Gutt, 17
Jeg kommer aldri til å fortelle andre om dette siden jeg vet at alle vil dømme meg og se på meg som et monster, men siden jeg er anonym her så forteller jeg det til dere. Så lenge jeg kan huske har jeg alltid likt å plage og skade dyr. Jeg vet at det er VELDIG galt men jeg angrer aldri og det føles så sykt godt å ha kontroll. Det som er rart er at jeg egentlig er kjempeglad i dyr, spesielt kjæledyrene mine. Da jeg var yngre drepte og torturerte jeg dyr. Nå skader jeg dem ikke lenger men jeg liker fremdeles å plage og skremme dem. Noen ganger får jeg også slike tanker om babyer og små barn. Jeg vet at det høres ut som om jeg er helt sjuk i huet men jeg har dog ikke andre psykopatiske trekk og tror derfor ikke at jeg er psykopat eller sosiopat. Så hva feiler det meg? Kan det ha en sammenheng at jeg ble utsatt for grov vold og fysisk mishandling da jeg var yngre? Eller er jeg rett og slett bare sadistisk?
Svar
Hei gutt 17 år
Takk for at du er så modig at du forteller til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du er bekymret for hva som gjør at du plager dyr som du egentlig er veldig glad i. Da er det fint at du spør så skal jeg svare deg så godt jeg kan på det du lurer på.
Jeg tror det som skjer med deg kan ha en sammenheng med hva du har opplevd av vold og mishandling. Hvordan du som et uskyldig barn har blitt utsatt for dette. Du sier ikke hvem som har gjort dette mot deg men kan det være en av de som egentlig er veldig glad i deg?
Det er ikke alltid så lett og vite hva som ligger bak handlinger - hvertfall ikke det som handler om det voksne gjør mot barn. Barn er uskyldige og trenger trygge og forutsigbare voksne.
Slike hendelser setter spor i et lite menneske og jeg tenker at du kanskje har mye sinne og sorg i deg mot de som har gjort dette mot deg?
Jeg vet jo ikke men det er hvertfall ganske vanlige reaksjoner. Det å uttrykke slike sterke følelser er ikke så lett og noen ganger så kommer de heller ut i en form som man ikke helt forstår. Kanskje det er dette som gjør at du får ut noe gjennom å skade dyr. Du liker dem men straffer dem samtidig. kanskje det er dette som gjør at du får slike tanker rundt babyer og barn også. Du har jo opplevd dette selv?
Mitt aller beste råd til deg er å få henvisning til psykolog. Det får du fra fastlegen din. Du trenger ikke være redd eller flau for du er ikke den eneste som har det slik.
Du har også med deg mange vonde opplevelser fra oppvekst som du ikke kan noe for og som ikke er din skyld. Dette kan være godt for deg å bearbeide og sortere i. Da vil du få muligheten til forstå deg selv bedre.
Jeg syns du har god innsikt og at du forstår at du som egentlig er så glad i dyr egentlig ikke vil skade dem. Da er det viktig at man får hjelp videre slik at man kan få det bedre med seg selv.
Ingen barn eller dyr fortjener å bli straffet! De fortjener omsorg og kjærlighet. Kanskje du kan øve deg på å tenke slik når du ser dyr og du også kjenner du får lyst til å plage dem?
Jeg legger ved noen artikler til deg som jeg anbefaler deg å lese.
Pass godt på deg selv og jeg håper du får den hjelpen du trenger og at du får det bedre snart!
Lykke til!
Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier
Besvart: 31.8.2020
Oppdatert: 31.8.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


