Da jeg var mellom 11–13 år, gjorde jeg noe fryktelig.

Gutt, 20

Da jeg var mellom 11–13 år, gjorde jeg noe fryktelig. Jeg husker jeg gikk forbi foreldrene mine sitt soverom en kveld jeg skulle legge meg og så min 5,5 år yngre bror sove i sengen deres. Jeg husker jeg var nyskjerrig på oralsex – både på hvordan det føltes å gi men også å motta. Jeg begynte derfor å utføre dette på ham, kanskje i to–tre sekunder. Så innførte jeg tuppen av min penis inn hans munn, noe som også bare varte noen sekunder. Jeg husker jeg visste at det var galt det jeg gjorde og at det ville blitt månelyst om noen av foreldrene mine hadde oppdaget det, men jeg skjønte likevel ikke helt omfanget av det jeg gjorde. Siden den gang har jeg aldri verken tenkt eller utført noe på noen, men jeg plages av en enorm skyldfølelse og jeg føler meg som et svin; et monster. Jeg har gått utallige runder med meg selv, men jeg klarer aldri å forsone meg med det. Det drar meg inn igjen, som et mareritt. Jeg har ikke fortalt om denne episoden til noen. Jeg har ikke opplevd overgrep som barn.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om dette.

Det krever mot og styrke å skrive de ordene som du skrev til oss. Det har sikkert kostet deg mye å gjøre det.

Du var selv et barn når det skjedde og forstod kanskje ikke helt hvor galt det var, selv om du visste at det ikke var riktig.

Du plages av enorm skyldfølelse og det er tungt å bære på. Jeg tenker at du har "straffet" deg selv nok nå og på et tidspunkt må bestemme deg for å tilgi deg selv og gå videre i livet ditt.

Ja, det du gjorde var galt, men du kan ikke ha det ugjort og du ødelegger bare livet ditt om du skal fortsette å se på deg selv som et monster. For det er du ikke!

Det er du ikke!! Du er et menneske som alle oss andre, et menneske som gjør feil, som alle oss andre. Du har angret og bært på skyld lenge nok nå! Nå fortjener du å ha det litt bedre og leve uten skyld og skam.

Hva tror du skal til for å legge skyld og skam bak deg? Hvis du tror det blir vanskelig, vil jeg anbefale på det sterkeste at du snakker med en psykolog (som jo har taushetsplikt!)

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 20.11.2023