Jeg tror jeg er sosiopat. Jeg føler meg som et monster.

Hei jente 15 år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller oss om tankene dine. Jeg forstår at du er bekymret over at du er sosiopat og jeg syns det er så fint at du kan spørre oss!

Jeg er ganske sikker på at du ikke er sosiopat. En sosiopat har som regel liten innsikt over egen adferd og stort sett er det alle andre som har feil mens en sosiopat oftest vil ha rett.  I og med at du lurer på om du er det så betyr det slik jeg forstår det at du reflekterer over hvorfor du gjør som du gjør.

Det at du ble kastet ut av moren din og gikk og drepte dyr kan handle om noe helt annet. Det kan være frustrasjon over å faktisk bli kastet ut, noe som kan føles som en avvisning. Avvisning gjør vondt og det å bli sint er en normal reaksjon.

Når man er barn og blir sint så er det ikke lett å kontrollere seg eller å regulere sinne alene. Derfor kan det være at du utagerte på dyr i stedet for. Kanskje dyrene fikk det sinne du egentlig hadde overfor foreldrene dine eller moren din.

Jeg vet selvsagt ikke om det er slik for deg men dette er ikke uvanlige måter å reagere på. I ettertid kommer ofte skyldfølelse over at man har gjort det man har gjort og dette igjen kan gjøre at man kan føle seg utenfor.

Mitt beste råd til deg er å snakke med noen om tankene du går med. Det kan være helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Det å sette ord på det du har gjort og få hjelp til å forstå hvorfor du har slike tanker om deg selv kan hjelpe deg. Det trenger ikke være noe galt med deg selv om du føler det slik selv!

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier