En dame truer moren min, jeg blir sint og lurer på hva som kan skje

Hei,

Det høres skummelt og slitsomt ut både for deg og moren din. Er det sånn at dere to snakker om det som foregår? Har moren din meldt i fra om dette til politiet eller helsevesenet?

Jeg håper moren din og de andre voksne rundt deg håndterer denne situasjonen på de måtene, med å si i fra til de som trenger å få vite det og kan gjøre noe med dette.

Vi kan ikke svare på om denne damen vil straffes eller ikke, eller hvordan det håndteres av politi eller rettsvesenet. Det kommer an på situasjonen, og er ikke en del av vårt arbeid.

Men jeg forstår at du kan bli sint og kanskje redd for hva som kan skje med moren din for eksempel.

Derfor håper jeg som sagt dere snakker om dette, og at moren din gjør det hun kan for at ikke hun skal stå alene i at dette skjer. Jeg synes også du skal snakke med henne om at du blir veldig sint, så dere sammen kan finne ut av hva du kan gjøre for å tåle det.

Det er ikke så rart at du blir sint, og det å bli sint er ikke farlig i seg selv. Følelser forteller oss og andre hva vi synes om noe, og hvordan vi har det. Sinne kommer ofte om vi opplever grensene våre bli tråkket over, eller noe vi er opptatt av blir truet. Det gir deg informasjon om at du opplever noe som er truende og skummelt, og ikke greit.

Så er det viktig å ikke reagere på farlige eller kjipe måter mot andre, selv om vi blir sinte. Det handler mer om handlingene våre, enn om selve følelsen. Det er greit å bli sint, men det er ikke lov å bli voldelig, for eksempel. Samtidig er det ekstra naturlig å kjenne seg klar for å forsvare når du opplever deg trua og blir sint.

Det er heller ikke sånn at vi kommer til å bli voldelige eller farlige bare fordi vi tenker på det, heldigvis. Det er viktig å skille på tanker, følelser og handlinger. Tanker og følelser er ikke farlige i seg selv, mens handlinger kan gå ut over andre. Du kan tenke og føle hva enn du vil og får til, men du kan ikke gjøre hva som helst mot andre.

Og om andre gjør noe galt mot oss kan vi forsvare oss om det blir rent nødvendig, men ellers må vi forsøke å si i fra til de riktige folka, for eksempel politiet og helsevesenet, og ellers jobbe for å ta vare på oss selv og hverandre og snakke sammen om hvordan det er.

Jeg legger også ved noen artikler og håper noe av dette er nyttig for deg. Jeg ønsker dere lykke til og håper denne damen får den hjelpen eller de begrensningene hun trenger så dere kan være trygge alle sammen.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no