Jeg har mye som skjer, er i utredning, blir veldig sint. Hva skal jeg gjøre

Hei.

Jeg skjønner at du blir sliten av å bli så overveldet av følelser hele tiden. Det er også vanskelig når det går ut over forholdene dine til andre.

Det høres ut som du trenger hjelp med følelsesregulering. Det vil si det å tåle følelsene du får, og hvordan roe deg ned om du blir overveldet. Det er noe du lærer sammen med andre, og som alle kan øve og bli bedre på.

Følelsesregulering er noe alle kan lære seg og trene på, og alle trenger det. Både det å jobbe med det selv, men også det å be om hjelp og støtte fra andre.

Vi mennesker er flokkdyr, og vi trenger alle sammen andre mennesker. Relasjoner - altså forhold mellom mennesker - er ofte ganske komplisert, og misforståelser kan alltid oppstå. Men for noen blir dette ekstra vanskelig, spesielt om det har vært noe som har vært for lite eller for mye i barndommen.

Kanskje er det sånn det er for deg. At dette med relasjoner, følelser, og følelsesregulering ikke har vært så lett å få øvd godt på i familien, og at en del ting har vært vanskelig.

Det er også viktig å påpeke at du fremdeles er ganske ung.

Det skjer veldig mye utvikling også i tenårene, og nettopp derfor kan fagpersoner være litt varsomme med å sette diagnoser mens du fremdeles er i en alder hvor så mye skjer med hormoner, følelser, hjerneutvikling, relasjoner, og situasjoner du lever i.

Jeg vil likevel si at det er viktig å huske på at det å få en diagnose ikke fikser dette problemet for deg i seg selv.

En diagnose er i seg selv bare et navn på en samling symptomer, og uansett vil du trenge hjelp med det du strever med nå. Enten helsepersonell lander på å kalle det en diagnose, eller ikke.

Jeg vil anbefale deg å snakke med de som utreder deg om hvordan du har det, og be om hjelp med det du strever med nå.

Hvis du ikke vet hvordan du skal begynne en slik samtale, så kan du vise det du har skrevet her, for eksempel.

Det du kan gjøre selv er å øve på pusteøvelser, eller gjøre noe fysisk for å roe deg ned.

For eksempel kan det å balansere på en linje hjelpe hjernen til å bli litt distrahert fra overveldelse av følelser. Du kan også gjøre avspenningsøvelser, som å knytte hendene veldig hardt, og så slippe opp.

Når det kommer til pusteøvelser kan det hjelpe å puste med nesa, og forsøke bruke lenger tid på utpust enn innpust. Det roer ned nervesystemet vårt, og da kan vi tenke klarere.

Forsøk deg litt fram, og øv gjerne på noen slike øvelser på tidspunkt på dagen når du ikke er så overveldet eller midt i følelsene dine. Det er vanskeligere å komme på gode ting du kan gjøre for deg selv når du er midt i kaoset.

Kanskje du også kan sette deg ned med moren din og jobbe med en kriseplan?

På en slik plan kan det stå hva som skjer når du blir overveldet, hva som er tidlig tegn på det, og hva du trenger når du får det sånn.

Det kan hjelpe moren din til å støtte deg, og også gi deg noen holdepunkter for hva du kan gjøre når alt kjennes ut som en krise.

Til slutt vil jeg si at følelser ikke er farlige. De kan være fryktelig ubehagelige, og kjennes overveldende ut, men de kommer og går, og går over.

Det er også sånn at følelser kan skape mange tanker, som heller ikke er farlige. Jeg skjønner at de også kan kjennes ubehagelige ut, men det betyr ikke nødvendigvis noe at du tenker fæle ting. Det betyr bare at du er veldig sint.

Det som er viktig er å ikke handle på de vanskelige følelsene. For eksempel jobbe for å ikke true eller skade ting, andre eller deg selv.

Jeg håper dette ga deg litt svar og hjelp, og så håper jeg du får mer hjelp med å jobbe med dette av de rundt deg. Jeg legger også ved noen artikler og lenker.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no