Jeg hater foreldrene mine

Hei,

Det høres ut som du har det vanskelig og kanskje kjenner at du ikke får lov til å føle det du føler. Det er slitsomt og frustrerende, og da er det i alle fall bra du sier i fra til noen (her og nå oss) om at du ikke har det så lett.

Det er kanskje ikke så rart at du har regler og rammer rundt deg som settes av de voksne. Det er sånn det er å vokse opp, selv om det noen ganger kan kjennes urettferdig eller slitsomt ut. Så høres det ut på måten du skriver som om du og stefaren din ikke kommer så godt overens. Da blir det gjerne enda mer utfordrende.

Tror du det er mulig å snakke med moren og stefaren din, eller en av dem, om at disse tingene når dere ikke krangler? Eller er det vanskelig for dere å snakke sammen uansett?

Det kan være vanskelig å reagere annerledes enn vi pleier når følelsene koker og vi er midt i en krangel. Samtidig kan det være veldig viktig å prøve gjøre litt andre ting enn det vi pleier når det blir vanskelig. Da kan det være viktig å kunne snakke om kranglene etterpå, og rydde opp i det som ble sagt eller gjort.

Kanskje det kunne være nyttig for dere å jobbe med det å snakke sammen? Spesielt når du kjenner du blir såpass frustrert og sint som du beskriver.

Det er vanlig å kunne få mange forskjellige tanker og følelser når vi blir sint og frustrert. Det trenger ikke være farlig, eller bety at du kommer til å skade deg selv eller noen andre. Men om du tenker at du har lyst til eller kommer til å handle på det du tenker er det viktig å få hjelp mot det.

Du kan for eksempel kontakte familivernet for å få hjelp til å jobbe med hvordan dere snakker sammen i familien. Du kan også snakke med Helsesykepleier på skolen, eller noen på Helsestasjon for ungdom om hva du tenker og føler, og hvordan du har det. Det er også mulig å ringe hjelpetelefoner for å dele frustrasjonene dine, og fortelle litt mer om hva som skjer hjemme.

Jeg legger ved noen artikler og håper noe av dette var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no