Jeg sliter med å holde meg igjen når folk irriterer meg

Hei,

Så bra du skriver til oss når du og søsteren din strever sammen som dette. Det høres ikke helt greit ut, ikke egentlig for noen av dere.

Vi kommer alltid inn i mønster med menneskene vi har rundt oss, der vi snakker sammen og behandler hverandre på visse måter, som igjen påvirker hverandre.

Det skjer med alle, alltid, men det er ofte mer intenst med de vi bor sammen med og har nærmest oss selv.

Hvis disse mønstrene blir dårlige, full av krangling og aggresjon, så kan det bli veldig ubehagelig og slitsomt. Sånn kan det høres ut som det er blitt for deg og søsteren din.

For eksempel kan nok hun bli redd når du blir sint, og så synes du kanskje det er enda mer provoserende fordi du allerede er frustrert på henne.

Det høres også generelt ut som det er vanskelig for deg å håndtere det å bli sint, altså hva du skal gjøre når du kjenner den følelsen.

Det er ikke noe galt i å bli sint, sinne er en viktig og stor følelse som kan gi oss masse informasjon om hvordan vi har det og hva vi synes om verden.

Samtidig er det viktig å ikke handle på sinne med aggresjon. Altså ikke slå eller ødelegge, eller skrike og si stygge ting til andre.

Det å være sint eller bli sint er ikke skadelig eller farlig, mens det å skrike, slå, sparke og skade er skadelig for både deg og dem du utsetter dette for.

Det som mange ganger kan være problemet kan være at du ikke legger merke til når du begynner å bli overveldet, så når du først merker at du er sint har du egentlig vært sint og irritert lenge.

For deg kjennes det kanskje ut som om du "bare mister det", men egentlig har du vært påvirket lenge. Når det kommer til søsteren din går du kanskje rundt og er mer eller mindre konstant irritert på henne, og da skal det ikke så mye til før det koker over for deg.

Det som kan være en god ide er å snakke med noen for å få litt hjelp til å takle følelsene dine.

Samtidig kan det også være en god ide for deg og søsteren din å få hjelp med å snakke sammen på bedre måter. Kanskje trenger dere hjelp til det generelt i familien. Du eller familien din kan for eksempel kontakte familievernet for å få hjelp med det.

Det kan både være sånn at du har grunner til å være sint som dere i familien må jobbe med og få hjelp med, og at du trenger hjelp med hva du skal gjøre når du blir sint eller trist eller redd, eller kjenner noe annet.

En stor del av det å vokse opp er å lære seg å takle følelsene sine. De kan kjennes overveldende ut, og vi kjenner ting hele tiden. Ofte trenger vi ikke gjøre så mye i det hele tatt, vi kan bare la dem være der og forsøke finne ut av hvorfor vi kjenner det som vi gjør.

Følelser kommer for å gi oss informasjon, for eksempel om hva vi liker og ikke, og om noen har tråkket over grensene våre eller ikke.

Så kan det kjennes behagelig ut å slå eller "få ut" sinne på fysiske måter eller ved å si stygge ting. Men det løser ikke egentlig problemet med hvorfor du er sint i utgangspunktet, og som sagt kan det skade både deg og andre.

Det kan også bli vanskeligere og vanskeligere å reagere på andre måter, fordi du blir vant til å gjøre visse ting når du blir sint. Det er ikke så heldig for deg om du sloss og krangler med andre hver gang du blir irritert eller sint.

Derfor er det viktig å finne andre måter å reagere på.

For eksempel kan du legge merke til om det er noe som roer deg litt ned, som ikke er voldelig eller aggressivt, og forsøke det neste gang du bli sint.

Kan det hjelpe å gå ut av rommet og ta en pause? Få litt frisk luft, gå en tur? Telle til ti, og kanskje skrive ned hva du har lyst til å gjøre i stede for å gjøre det? (Altså skrive ned at du vil sparke eller slå eller liknende, i stede for å faktisk gjøre det).

Du kan se om du kan finne ut noe av dette på egenhånd, men jeg vil også råde deg til å snakke med noen som sagt. Den beste hjelpen til å lære håndtere følelser får vi fra gode forhold med andre mennesker.

Det er mye kaos og krangling mellom oss mennesker, men det er også mellom oss at det er mulig å finne mest fred og ro.

Jeg håper dette hjelper deg litt videre, og ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no