Jeg synes det er vanskelig å høre om dyr som blir torturert

Hei,

Jeg forstår at det er fælt å høre om, og det er ikke så rart at du strever med å legge de tankene fra deg. Det er bra at du skriver inn til oss og ber om råd når du kjenner det som du gjør.

Det du beskriver er at du har empati, altså medfølelse, med dyrene du hører om. Du bryr deg om hva som skjer med andre dyr rundt deg, og vil ikke at dyr skal lide. Det er en god ting, selv om det noen ganger kan være tungt å få påtrengende tanker det er vanskelig å slippe.

Når det gjelder den konkrete katten du fikk høre om så kan du forsøke å tenke på at den ikke lider mer nå. Selv om det er grusomt at det har skjedd med den katten, og at det kan skje med andre katter og dyr, så gjelder det for deg å huske på at dette er noe som har skjedd i fortiden, som er over nå.

Det er mye fælt som skjer i verden, og det kan være fryktelig trist og vanskelig å tenke på. Men det er mer av det gode. Det er flere som ikke skader dyr, enn de som skader dyr. Mange mange mange har det bra og behandler andre bra. Det er viktig å huske på. Hjernene våre er bedre på å huske på og tenke på de gangene ting går feil og er vonde, men det betyr ikke at det er mest av det likevel.

Du kan også snakke med venner og de rundt deg om at du ikke ønsker å høre noe om slike videoer og historier i fremtiden. Hvis de er gode venner av deg så respektere de ønsket ditt om å ikke snakke for mye om det.

Selv om det kan være fint å vite noe om hva som skjer i verden, så er det ikke sånn at det er nødvendig å grave seg ned i detaljerte historier om tortur og mishandling. Det er heller ingen god ide å utforske sånne videoer på sosiale medier, og jeg vil anbefale dere å rapportere slikt innhold fra apper hvis dere får det opp automatisk.

Når det gjelder det å tenke på andre slike videoer du kan komme til å se eller historier du kan komme til å høre så vil jeg råde deg til å forsøke ikke tenke så langt frem. Det høres ut som du får litt panikk og får katastrofetanker om hvordan dette kan bli for deg i fremtiden.

Akkurat nå trenger du ikke forholde deg til alt på en gang. Det trenger vi aldri å gjøre. Du trenger ikke vite hvordan du kan eller skal håndtere alt som kan bli vanskelig i løpet av livet ditt, eller hvordan du skal forholde deg til at fæle ting skjer med dyr. Ta alltid en ting av gangen, og ta det du synes er vanskelig akkurat nå.

Som sagt er det hardt å lære at livet kan være vanskelig for mennesker og dyr, og det er ikke alle det går bra med. Men du kan være god mot dyr og de rundt deg, du kan oppfordre andre til å være gode. Du og dine kan passe på hverandre. Det er også sånn at lidelse ikke varer evig, de som har hatt det vondt har ikke vondt nå.

Se om du kan finne hyggelige ting å tenke på når du har sørget over den katten du tenker på her. Du kan lage en liten minneseremoni for deg selv. Det kan kanskje kjennes teit ut, men du trenger ikke fortelle det til noen om du ikke har lyst. Tenk på hvordan du ville trøstet og passet på katten om den var din, gråt og vær lei deg om du trenger det. Og så kan du finne noe koselig å se på, noen gode ting mennesker gjør, noe som bare er snillt og ikke er slemt. Minn deg selv på alt det gode også, for det finnes her med oss det også.

Du kommer til å klare å tenke på andre ting, men det kan hende du må la deg selv være lei deg og redd og sint, eller hva enn du kjenner, først. Følelser er informasjon til oss selv og andre om hvordan vi har det og hva vi synes om verden rundt oss, så de kan bli ganske insisterende på å bli følt. Ta i mot det som kommer, og så kan du etter hvert jobbe med å komme videre.

Noe av det viktigste du trenger er også antakelig trøst. Moren din og faren din trenger ikke høre om kattevideoen i detalj, men de kan få høre om hvordan du føler deg og trøste deg for det. Det er en av de viktigste jobbene til foreldrene våre, å trøste oss når livet er vondt.

Jeg legger også ved noen artikler og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no