Rotete hjem, vi barna skriker og slår, mor virker sliten. Jente 13 år

Jente, 13

Hei, føler meg veldig oppgitt i mitt eget hjem. Mtp at mamma bor alene med 3 barn 16,13 og 9. Han på 9 lager mye bråk, banner, slår osv. Vi har et veldig rotete hjem da mamma har altfor mye ting. Pappa bor litt lenger unna og er mye med oss og har god kontakt osv men i ukedager er jeg hos mamma bortsett fra det er jeg hos pappa. Foreldrene mine er da skilt. Har mye jobb nå mtp karakterer ol. Min lillebror lager mye støy og bråk hjemme. Slår og banner til mamma og oss andre. Han får kjeft ol. Blir fort veldig irritert selv av at han surver. Jeg pleier som regel og banne,skrike og slå når jeg er sint som nå fortiden skje veldig mye. Legger alt dette bak meg hver skoledag men snakker ikke om dette med noen av vennene mine fordi jeg vet de ikke har det sånn. Har prøvd og snakke med mamma om hvordan jeg føler det men hun er alltid så sliten da hun også har problemer med nakken og får veldig vondt. Har planer om å flytte ut som 16 åring. Men hva skal jeg gjøre frem til det?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 13 år

Familier kan komme inn i et dårlig mønster, og det høres ut som dere er i et sånt dårlig mønster. Moren deres er sliten og har vondt i nakken, lillebror blir sin, du blir sint, mor blir mer sliten. Det går på en måte i ring hvor alle faktorene påvirker hverandre.

Jeg er enig med deg i at det ikke er greit å ha det sånn. Du er i en alder hvor det skjer my, du går på ungdomsskolen og trenger å konsentrere deg om dine ting.

Vi mennesker finner gjerne dårlige løsninger når vi er slitne, som å bli sinte. Det høres ut som at lillebror og du begge kan bli sinte. Jeg tenker at det handler om at dere ikke er helt fornøyde med hvordan ting er. Hvorfor er lillebror så sint? Du kan spørre ham. Kanskje han også er sliten av situasjonen.

Jeg tenker ikke at du skal ta ansvar for lillebror. Men jeg kan anbefale deg å være litt nysgjerrig på hva som skjer. Lillebror er 9 år og han har sikkert noen tanker om hvordan det er for ham. Hvis du vil snakke med ham så kan jeg anbefale et tidspunkt hvor han ikke er sint, det er gjerne lettere å få til en god samtale da.

Moren deres er den som har ansvar for at dere har det trygt og fint hjemme. Du har forsøkt å snakke med moren din, men hun har kanskje vært for sliten til å høre etter. Det kan hende det er vanskelig for henne å ta inn over seg hvordan situasjonen påvirker deg.

Jeg tenker at det er viktig at moren din hører på deg. Jeg anbefaler deg å snakke med henne igjen, og kanskje starte samtalen med å spørre hva dere kan gjøre framover for å få det mer rolig hjemme. Det kan tenkes at det er lettere for henne å snakke om, kanskje hun har forslag til noe som kan gjøre situasjonen bedre.

Videre tenker jeg at det er viktig at moren din klarer å høre deg fortelle hvordan du har det, det er moren din som er den som har ansvar og omsorg for deg i hverdagen. Hvis dere ikke kommer noen vei med å snakke sammen så kan jeg anbefale at dere kontakter familievernkontor der dere bor, der kan dere snakke sammen ved hjelp av profesjonelle. De vil være opptatt av hvordan dere barna har det. Du kan selv kontakte familievernkontoret.

På det du skriver så høres det nesten ut som du lever i verdener. På skolen og med venner forteller du ikke noe om hvordan det er hjemme. Jeg kan anbefale deg å snakke litt om hvordan du har det. Du kan begynne med å snakke med faren din, og kanskje også helsesykepleier ved skolen din. Problemer kan gjerne føles ekstra tunge hvis man går med dem alene.

Du vurderer selv om det er greit å snakke med faren din. Men jeg tenker at du bør snakke med en voksen du stoler på. Skriv gjerne til oss igjen også!

Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no

Besvart: 6.9.2020

Oppdatert: 6.9.2020