Jente 15. Føler meg annerledes pga familien min

Hei

Jeg skjønner at du føler deg annerledes, men jeg tror nok at veldig mange andre ungdommer har det som deg og kan kjenne seg igjen i det du forteller. Det er veldig vanlig å ha familieproblemer eller tenke at familien er rar, når man er ungdom.

Mange som skriver inn til oss forteller også om vonde opplevelser med en forelder. Det kan være vold, rus, eller at de ikke opplever å ha fått god nok omsorg hjemme. Mange ungdommer er lei seg for at de har lite kontakt med en eller begge foreldrene sine. Det å ha skilte foreldre og bare bo med en av dem er også vanligere enn du skulle tro. Men det er kanskje bare sånn at man ikke alltid forteller hverandre eller viser frem de vanskelige tingene i livet, og at man har en slags fasade? Er det noen av vennene dine som vet hvordan du har det? Jeg håper det, og jeg håper du har noen utenom familien du kan snakke med som vet hvordan du har det og kanskje kan kjenne seg litt igjen i det. Gode venner som forstår og som tåler å snakke om vanskelige ting er uvurderlig <3

Jeg forstår godt at det føltes lenge å bo over 2 år hos mormor - men det høres ut som at du, moren din og søsteren din har gode ting i vente snart. Det er godt å lese at du vet at huset dere skal flytte inn i er fint. Kanskje vil dere få det litt bedre sammen når dere får "landet" der? 

Kan du også tenke etter om det var noe bra ved å bo hos mormor, noe du kan ta med deg som gode minner og erfaringer? Ting er sjelden bare dumt eller bare fint. De fleste hendelser i livet har litt av begge deler. Hva har vært fint med å bo hos mormor? Kanskje har du fått et veldig nært forhold til henne som vil vare videre?

Husk også, at du kan snakke med moren din om mer enn du tror. Det kan være flaut, rart eller vanskelig å snakke med foreldre når man selv kommer i puberteten. Men det er lurt å si ting man går og tenker mye på, bekymrer seg for eller er lei seg for. Foreldre forstår mer enn man tror, og de blir ofte glade for at ungdommene deres vil dele litt av tankene sine med dem. Prøv å snakke litt med mamma en dag det er rolig rundt dere og dere har litt god tid. i denne artikkelen vi har laget på ung kan du lese litt mer om gode tips til hvordan du kan snakke med moren din om vanskelige ting. 

Og husk - det er jo heller ikke ALT man trenger å dele med foreldre. Del som sagt gjerne følelser og tanker med gode venner! Eller ta kontakt med f.eks helsesykepleier på skolen din. Der kan du snakke helt fritt, helsesykepleier har taushetsplikt og er vant til å snakke med ungdommer om familie, følelser og vanskelige ting. Jeg legger ved en artikkel om helsesykepleier under svaret mitt. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg ønsker deg alt godt, håper du får det fint i det nye huset ditt!