Jeg har depresjon, men tør ikke søke hjelp, redd for hvem jeg er uten.

Hei jente 17 år

Så fint at du skriver til oss om noe som er veldig aktuelt og noe mange kan kjenne på, men kanskje ikke tør å innrømme for seg selv.

Det er noe kjent og trygt med depresjonen. De fleste som er deprimerte har ofte mye unngåelse i seg, det kan være at man unngår sosiale settinger, unngår fysisk aktivitet, unngår skole eller rett og slett unngår å oppsøke hjelp. Dette fordi man unngår alt som er usikkert og uforutsigbart. Det handler også ofte om kontroll, at du har kontroll mens du er deprimert, men vet ikke om du vil ha samme kontrollen uten den.

Dessverre så er alle unngåelsene depresjonens "språk" og vilje, den ønsker ikke at du skal gjøre de tingene som er bra for deg. Hvis du ser på den som et virus; så må depresjonen sørge for at du unngår for å holde seg i live inni deg.

Det er derfor lurt å ta steget videre selv om det koster deg noe, "medisinen" vil være å gjøre det motsatte av hva depresjonen vil, nemlig oppsøke hjelp, være sosial, være fysisk aktiv o.s.v.

Det er ikke alltid så lett å vite om man er deprimert, eller bare innbiller seg symptomer. Jeg tror ikke du faker det. Men det kan være underbevisstheten din som spiller deg et puss. 

Jeg vil anbefale en liten film om depresjon, trykk her.

Du kan alltids ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller Helsestasjon for ungdom der du bor. De har god kompetanse i å snakke med ungdom.

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg tror kan være til hjelp.

Ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no