Jeg kjenner på hele meg at jeg er på vei inn i en depressiv episode igjen

Hei,

Så fint at du skriver til oss om dette.

Når du ikke har det bra, er det lett å slutte med de tingene som du likte å gjøre før og de tingene som egentlig er bra for deg. Da er det lett å havne i et mønster som forsterker det depressive, f.eks. med negativ tolkning av virkeligheten, overtenking og tanker om døden.

Mange isolerer seg også fordi de ikke orker å være sammen med andre. Det er depresjonens «språk». Jeg vil anbefale deg å se en kort film om depresjon, trykk her.

Mange som blir deprimerte har mye unngåelse i seg (unngåelse av vonde tanker/følelser/aktiviteter/sosiale sammenkomster o.l.). Dessverre så er alle unngåelsene depresjonens "språk" og vilje, den ønsker ikke at du skal gjøre de tingene som er bra for deg. Hvis du ser på den som et virus; så må depresjonen sørge for at du unngår for å holde seg i live inni deg.

Det er derfor lurt å ta steget videre selv om det koster deg noe, "medisinen" vil være å gjøre det motsatte av hva depresjonen vil, nemlig sette ord på tanker/følelser, være sosial, være fysisk aktiv o.s.v.

Det å snakke om hva som skjer inni oss, krever litt øvelse. Å f.eks. starte med å skrive ned hva du tenker og føler, kan være en fin start.

Hvis du trykker her, så får du også tilgang til selvhjelpsprogram for depresjon.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no