Jeg er ganske sikker på at jeg er deprimert
Jente, 16
Hei, ganske sikker på at jeg er deprimert. Ingenting gir meg livsglede lenger. Jeg er ikke glad, jeg klarer fysisk ikke smile lenger med mindre jeg må. Jeg klarer ikke tegne lenger, jeg føler jeg mister folk rundt meg og jeg føler meg alltid tom og nedenfor. Jeg har slitt med dette ganske lenge, og jeg blir ikke bedre. Uansett hvor mange turer jeg går, hvor mye jeg henger med venner eller familie, klarer jeg ikke hente meg inn. Jeg føler meg fanget i mitt eget hode. Og det er slitsomt, skikkelig slitsomt. Jeg sliter i tillegg med selvskading og selvmordstanker. Jeg er hos bup, men de har valgt å avslutte oppholdet mitt og sende meg videre til noe kommunalt. Dette knakk meg og sendte meg enda lenger ned i hullet jeg føler jeg har gravd meg ned i. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å bli bedre?
Svar
Hei,
Takk for at du skriver til oss i ung.no når du har det så vanskelig.
Jeg forstår godt at det var en knekk for deg å bli avsluttet i BUP når du virkelig ikke føler deg noe bedre, bare kanskje verre.
De triste og ofte selvkritiske tankene, manglende håp, de vonde og kanskje numne følelsene, gjør at det blir ekstra tungt og vanskelig å gjøre det som egentlig er godt for oss.
Når du ikke har det bra, er det lett å slutte med de tingene som du likte å gjøre før og som egentlig gjør deg godt. Da er det lett å havne i et mønster som forsterker det triste og depressive, som selvskading og selvmordstanker.
Mange isolerer seg fordi de ikke orker å være sammen med andre. Det er depresjonens «språk». Du skriver at du fortsatt gjør ting som er bra for deg, som å gå turer, være sosial med venner og familie, uten at det får deg ut av tristheten. Likevel kan det hende, at disse tingene gjør at du holder "hodet over vann", selv om du ikke akkurat føler deg bedre.
Når du selvskader så er det som regel et uttrykk for at du har det veldig vanskelig. Mange gjør det for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Det har ofte en rask effekt, men på lang sikt er det en skadelig måte å mestre psykisk smerte på. Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne bedre måter å regulere følelsene dine på. Det betyr å finne måter å dempe eller holde ut indre smerte på som ikke skader deg.
Jeg vil råde deg til å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed ty til selvskading. Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. snakke med noen, gå deg en tur, høre på musikk, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.
Det beste er egentlig å våge å være i smerten, kjenne på den, beskrive den, snakke om den, skrive ned tanker - for da lærer du å mestre det vonde som er inni deg.
For hver gang du klarer å håndtere psykisk smerte på en annen måte enn å selvskade, så vil du få en sterkere psykisk helse. Våg å være i smerten og snakk med noen du velger å stole på, beskriv smerten, gråt og våg å forholde deg til de vonde følelsene. Unngåelse skaper bare mer problemer for deg selv.
Selv om du er avsluttet i bup, kan det kommunale tilbudet være vel så bra og jeg håper du gir det en sjanse. Jeg vil anbefale deg å se en kort film om depresjon, trykk her.
Anbefaler også denne videoen, trykk her, "13 ting du bør vite om depresjon og selvmord."
Jeg kan også anbefale et selvhjelpsprogram for depresjon, trykk her.
Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.
Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!
Vennlig hilsen
Psykiatrisk sykepleier i ung.no
Besvart: 11.11.2024
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

