Jeg har fått merker i ansiktet etter selvskading, når går det bort?

Hei jente 13 år.ar

Så fint at du skriver til ung nå som du er så usikker på om hvor lang tid det går før sårene du har fått i ansiktet vil gro. Det er helt forståelig at du i ettertid blir redd for at de sårene du har fått vil komme til å være der lenge.

Du skriver ikke om dette er første ganger du klorer deg i ansiktet eller andre steder på kroppen, ei heller om du har fått arr etter selvskadingen. Hvis det er sår som ikke går ned i det vi kaller for lærhuden så tar det gjerne noen dager, kanskje opp mot en uke før merkene gradvis vi bli borte. Det som er viktig å passe på er at du ikke får betennelse i sårene. Derfor kan du rense sårene, og være nøye med å ikke plukke bort sårskorper. 

Det mange som skader seg selv er redde for så er det arrdannelser i huden. Et arr oppstår når man får et sår som går ned til midt i lærhuden eller dypere. Da kommer det til noen fiberdannende celler, såkalte fibroblaster, som i sårhelingsprosessen danner nye fibre.

Arr ser ut som de gjør fordi kroppen ikke kan gjenskape fibrene slik at de blir satt i system på samme måte som huden er fra naturens hånd.

Man kan forestille seg at huden er et teppe, hvor alle fibrene vender samme vei og er systematisk ordnet. Man kan klippe i teppet og lage en flenge, og deretter kan man så sy sammen flengen. Man kan lappe helheten, men ikke hver eneste lille tråd, og derfor vil sømmen se annerledes ut og være mer kaotisk, akkurat som et arr.

Jeg vil anbefale deg til å ha noe liggende som du kan klore på eller trykke hardt på når du kjenner at følelsene dine blir for vanskelig for deg. Mens du da trykker så hardt du kan på f.eks en stressball så kan du prøve å sakte telle til ti eller si en regle inni deg. Dette fører til at følelsesdelen i hjernen din slapper bedre av og tankehjernen tar over. Dette kan igjen føre til at du klarer å puste bedre og tenke klarere. Det er jo også slik at tankene kan være grunnen til at følelser tar overhånd og da er det viktig å tenke at en tanke er bare en tanke, den trenger ikke å være sann eller farlig, men nå rman står i situasjonen så oppleves den slik. Det er derfor at det er så viktig at du får lære deg metoder som gjør det slik at du kan kjenne igjen de symptomene du får før tankene eller følelsene tar overhånd. 

Som du kanskje har skjønt så tenker jeg at det er så viktig for deg at du får snakket med helsesykepleier om hvordan du har det. Helsesykepleier har taushetsplikt og sammen kan du lære deg hvordan du kan få kontroll på det som oppleves vanskelig for deg. 

Jeg legger ved noen artikler du kan lese om dette og se gjerne på de filmsnuttene som også er lagt inn i artiklene. 

Ønsker deg alt godt og håper at svaret var til hjelp for deg. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.