Hvorfor har arrene på lårene blitt annerledes etter selvskading?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du lurer på dette. Skjønner godt at du blir urolig nå som du ser at disse sårene er annerledes enn de andre du har.

Det er mange som kutter seg som ikke helt vet hvor dypt de kan gå for å unngå varige arr. Vi vet at alle kutt som går ned i lærhuden eller dypere, vil gi arr. Hud som har fått arr, vil aldri bli helt som før igjen.

Huden er delt i overhud, lærhud og underhud. Overhuden er den vi kan se når vi ser på oss selv, og den er bare 0,2 millimeter tykk. Den er dannet av celler som fornyer seg ganske raskt; det tar dem mellom et par uker og et par måneder. Lærhuden er 1,5 millimeter, og altså betydelig tykkere. Den er dannet av fibre. Det er altså ikke celler som kan fornye seg i lærhuden. Fibre er lange, store proteinmolekyler som skiftes ut mer langsomt.

Arr ser ut som de gjør fordi kroppen ikke kan gjenskape fibrene slik at de blir satt i system på samme måte som huden er fra naturens hånd. Man kan forestille seg at huden er et teppe, hvor alle fibrene vender samme vei og er systematisk ordnet. Man kan klippe i teppet og lage en flenge, og deretter kan man så sy sammen flengen. Man kan lappe helheten, men ikke hver eneste lille tråd, og derfor vil sømmen se annerledes ut og være mer kaotisk, akkurat som et arr.

Etter at såret er grodd, vil arret i starten være rødlig, lilla eller litt brunlig. Noen uker etter hudskade/sår og påfølgende arrdannelse, vokser nye blodkar inn i det skadde området for å gi næring til huden. Dette er årsaken til at de fleste arr får en rosaaktig farge, det er nok denne fargen du ser nå. Flere måneder senere begynner kollagen å omstruktureres og fylle ut de skadde områdene i huden. Da blir arret ofte blekere, akkurat som dem du har fra tidligere.

Uansett hvordan dine arr blir seende ut så er det trist at du selvskader deg. Mange gjør det fordi de ikke klarer å regulere sine følelser av ulike grunner. Det er jo ikke så rart da mange barn og ungdom ikke har lært å regulere sine følelser. Det må nemlig læres og da gjerne av en person som kan dette. Mange foreldre har kanskje selv problemer med sine følelser så de trenger ikke å være til god hjelp, men håper virkelig at du vil prøve å ta kontakt med noen du kan få hjelp hos. Kanskje helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom?

Ønsker deg alt godt og håper virkelig at du vil få hjelp og at svaret var litt oppklarende for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.