Jeg pleide være motivert og energisk, nå er jeg nedfor og følelsesløs

Jente, 18

Jeg vil ikke selv diagnosere meg selv, men jeg føler det er noe galt med meg. Jeg har alltid vært en person sim er oppgående, mye energi og alltid motivasjon til f eks skole og utfordringer. Jeg kan ikke huske når eller hvorfor, men jeg har i det siste ( i en ganske lang periode) vært nedfor, følt meg følelsesløs, jeg er utslitt hele tiden, jeg klarer så vidt å komme meg opp av sengen til skole og prøver alltid å unnvike ting som resulterer i stress eller at jeg blir sliten. Føler også at alle irriterer meg og at jeg bare er en plage til de rundt meg. Som sagt er jeg en sterk person, så å f eks snakke med foreldrene mine om det kan jeg ikke fordi jeg vil ikke de skal tenke jeg har blitt en svak person. Det er ikke viktig for meg lenger å være med venner, familie eller kjæreste. Vil bare være alene... Er dette tegn på depresjon? Høres det ut som jeg burde sjekke det ut?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det høres absolutt ut som noe du bør sjekke ut! Det kan både være fysiske og psykiske grunner til det du beskriver. Jeg vil anbefale deg å snakke med noen om dette. Fastlege er nok lurt, for da kan du få tatt lit prøver samtidig for å sjekke hvordan det står til i kroppen. Helsestasjon for ungdom eller helsesykepleier kan også hjelpe deg å finne ut hva som er riktig for deg å gjøre når du har det slik.

Du er ikke svak om du forteller foreldrene hvordan du har det. Alle kan bli slitne, alle kan bli stressa og alle kan ha det vanskelig. Kanskje kjenner de seg igjen i det, og kan gi gode råd? Men om du ikke kjenner at det er riktig for deg, finnes som nevnt fastlege og helsestasjon for ungdom.

Det du beskriver kan være tegn på depresjon, så det er smart å snakke med noen for å finne ut mer om dette. Det kan også være at du en periode har hatt for mye å gjøre, og at du har kommet inn i en ond sirkel på grunn av det.

Når du blir sliten, er det ikke så rart at du trekker deg unna andre. Samtidig gjør det å trekke deg unna at du går glipp av en del fine ting i livet, og det kan igjen gjøre at du blir mer nedstemt og slapp. Det blir ofte en ond sirkel som er vanskelig å komme ut av alene.

Psykisk helsearbeider, ung.no

Besvart: 9.10.2020

Oppdatert: 9.10.2020