Jeg synes det er vanskelig å prate rundt matbordet, hva kan jeg gjøre?

Hei

Det er leit å høre om dine opplevelser, og selv om du har det bedre nå og kan prate med fosterforeldrene hver for seg, virker det som du har noen erfaringer som preger deg og særlig når dere spiser. 

Jeg vil anbefale deg å prate med fosterforeldrene dine om det, gjerne hver for seg, siden det er enklere. Det er sikkert ikke en lett samtale å ta, men jeg skal prøve å gi deg noen tips du kan bruke?

Si til en av dem (eller begge) at det er noe viktig du vil prate med dem om, og spør når de har tid. Når dere setter dere ned, eller kjører en tur og prater, kan du si at du vet at de synes det er dumt at du ikke prater så mye når dere spiser. Fortell at du ikke helt vet hvorfor det er sånn, men at du også skulle ønske det var lettere. Fortell gjerne at det kanskje er litt fordi du er redd for å stamme? Si at du kunne tenke deg å få hjelp til dette, og kanskje de vet noe som kan hjelpe? Eller vet om noen du kan snakke med for å få hjelpen? 

Helsesykepleier på skolen din kan være et sted å starte. Helsesykepleier vet mye om det å være engstelig for å stamme og for å prate, og er vant til å snakke med ungdom om hvordan de har det. Hen har kanskje også noen gode tips til hva du og fosterforeldrene dine kan gjøre sammen for at du skal bli tryggere til å prate akkurat når dere spiser. 

Det er vanskelig å vite hva som gjør at du synes det er vanskelig å prate til maten, men det kan handle om dine opplevelser som barn. Kanskje var det sånn at det var vold og kjefting rundt middagsbordet? At du fikk kjeft hvis du sa eller gjorde noe? Eller kanskje det ikke var sånn at dere spiste sammen der du bodde tidligere? Slik at du er veldig utforberedt på dette nå. Det er helt normale reaksjoner når du har hatt det vanskelig. Alt dette kan være med å prege deg, og gjøre at det er vanskelig for deg nå. Det viktige er at det finnes hjelpe å få, og at det er godt håp om å få det bedre. 

Noe du kanskje kan prøve som kan gjøre det tryggere er å finne ut en liten ting du vil fortelle, noe du har opplevd på skolen for eksempel, og så tenke ut akkurat hva du skal si mens dere spiser. Øv deg gjerne foran speilet eller på rommet ditt. Kanskje vil det gjøre at du er bedre forberedt og synes det er tryggere? Noe mange familier gjør, er at de har en "verst/beste runde". Kanskje du kan foreslå det? At dere går en runde og alle forteller hva som har vært det verste og det beste med dagen så langt? 

Psykisk helsearbeider, ung.no