Føler noen ganger at venner ikke vil ha meg der og at jeg er irriterende.

Hei!

Takk for at du skriver til oss!

Det du forteller om er det nok mange som kan kjenne seg igjen i. Vennskap er ofte vanskelig når man er ungdom og det å kjenne på utenforskap eller å ikke bli prioritert er tøft. Det betyr ikke at du har angst av den grunn.

Å føle seg ensom eller mindre viktig i en vennegjeng gjør vondt, og det kan henge sammen med lav selvfølelse, spesielt hvis man i tillegg får tanker om at man ikke kan bli likt av andre. Tanker om hvordan du tror andre oppfatter og tenker om deg kan gjøre deg fryktelig usikker og utrygg. Det kan gjøre at det blir enda vanskeligere å fortsette å prate uten at tanken om at de egentlig ikke vil ha deg der kommer snikende. Slike tanker er veldig urettferdige og ofte helt usanne.

Du kan fortelle vennene dine hvordan du har det. Det betyr ikke at du er ute etter oppmerksomhet, men det kan være at de ikke er klar over at du føler det på denne måten når de såvidt svarer når du prater.

Prøv å forklare vennene dine at når de ignorerer deg så gjør det deg vondt. Fortell om tankene du får som gjør at du blir trist. Se da hvordan vennene dine forklarer seg og kanskje viser det seg at det er en grunn til at det blir slik det blir. Det å snakke sammen fører til at dere bedre kan se hverandre og vise forståelse for hverandre. Hvis de da endrer seg så vil de nok være mer oppmerksom på å inkludere deg i samtalen

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen om hvordan du har det. Å snakke med en voksen som står utenfor hele situasjonen kan være til god hjelp. Å dele tanker og følelser, og få støtte underveis kan hjelpe deg.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no