Har aldri noe å si, og det blir alltid kleint. Hva kan jeg gjøre?

Hei!

Så fint at du deler dette med oss!

Det er helt naturlig å etter hvert bli mer selvbevisst, og kanskje spesielt når man har kommet i puberteten. Da kan det plutselig føles som at man ikke aner hva man skal si, og at det alltid blir kleint. Du er langt i fra alene om å føle det sånn, det er faktisk helt normalt!<3

Det kommer ikke til å skje at folk ikke vil være venner med deg lenger. Det er så utrolig mye mer ved deg enn akkurat det at du føler det blir kleint når du prater med folk. Og dessuten er ikke det at det blir kleint når du snakker med noen, noe som egentlig har noe å si. Du er jo like flott å henge med uansett! Det høres kanskje rart ut for deg akkurat nå, siden dette sikkert er noe du tenker mye på, men det er faktisk sant! Du kan senke skuldrene<3

Samtidig legger vi ofte merke til ting ved oss selv som andre ikke tenker så mye over. Når du føler du har gjort det utrolig kleint, kan det hende at den du snakker med ikke har tenkt over det i det hele tatt, eller synes det er mye mindre kleint enn du selv gjør.

Jeg tviler heller ikke et sekund på at du kommer til å få deg kjæreste etter hvert. Husk at det også er mange som synes det er sjarmerende om noen snubler litt med ordene. Selv om du selv bare oppfatter dette som kleint, kan det oppfattes som sjarmerende av andre, eller som noe som ikke har noe å si. Og igjen oppfattes det du sier sannsynligvis som mye mindre kleint av andre enn av deg selv;)

Et godt første steg for at det skal bli mindre kleint når du snakker med noen, er å minne deg selv på disse tingene. Klarer du å senke skuldrene og tenke at det ikke er så farlig om det blir kleint, så vil det sannsynligvis bli mindre kleint.

Det andre du kan minne deg selv på, er at dette nok er en forbigående greie. Etter hvert vil det nok slippe taket helt av seg selv, når du blir litt mindre selvbevisst.

Så, et par andre tips:

Når du snakker med noen, så prøv å slappe av i skuldrene og åpne opp litt i brystet. Plant beina godt i bakken. Prøv å holde en del øyekontakt med den du snakker med, og viktigst av alt: smil! Dette er det motsatte av det vi gjør med kroppen når vi føler oss utilpass. Om du gjør dette med kroppen, kan kroppen sende signaler til hjernen om at du føler deg trygg og komfortabel i situasjonen – og da vil det sannsynligvis også bli mindre kleint. Og ikke minst vil du ha det bedre der og da!

Du kan også øve deg på å rette fokuset mot den du prater med. Se om du klarer å legge merke til noe nytt ved den du snakker med, omså fargespillet i øynene eller hvordan de beveger seg når de prater. Hvis du øver deg på å være nysgjerrig på den du prater med, og tenke at den personen har masse interessant ved seg som du ikke har oppdaget ennå, kan det bli lettere å finne spørsmål å stille til personen du snakker med. Ekte nysgjerrighet kan komme om du øver deg på å være nysgjerrig, og da blir det lettere å holde en samtale også. På den måten tenker du også mindre på hvordan du selv opptrer. Kanskje det kan minske selvbevisstheten din?

Håper disse refleksjonene og tipsene er til hjelp! Jeg er helt trygg på at dette er en forbigående greie, og at folk liker deg like godt uansett om det blir kleint av og til eller ikke. Det er så mye mer ved deg<3

Ønsker deg alt godt, og lykke til!

Hilsen ungdomsredaksjonen, ung.no