Jeg har en venninne jeg er avhengig av, klarer ikke ha det fint uten henne

Jente, 17

Hei, jeg har mest sannsynlig ADHD (men jeg får ikke diagnosen blant annet fordi de sier jeg har for bra karakterer), og jeg tror jeg har et hyperfokus på en av venninnene mine. Vi er bestevenner, og veldig glade i hverandre, og er sammen veldig mye. Jeg greier ikke være rolig med mindre jeg er med henne, jeg tenker alltid på henne, og jeg hater å se henne prate med andre. Jeg har mye problemer med angst, og dårlig selvverd, og hun gjør at jeg føler meg bedre. Dette har på en måte blitt et problem for meg, fordi jeg ikke greier å ha det fint med mindre hun er der, og jeg vil alltid vite hva hun driver med (fordi jeg vil ha oversikt, er litt kontrollfrik), og jeg er så livredd for at hun skal «forlate» meg. Hvordan kan jeg stoppe med det, jeg må kunne kose meg selv om jeg ikke er med henne, og jeg kan ikke fortsette å bli så stressa og sjalu når hun prater med andre. (Og nei, jeg er ikke forelsket i henne, de fleste tror at jeg er det. Jeg er bare veldig avhengig av henne)

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, du!

Fint at du tar kontakt når noe plager deg. Det du skriver er en problemstilling som kanskje ikke har to streker under svaret - jeg skal dele litt av mine refleksjoner rundt temaet med deg under så kan du se hva som gir mening for deg og som du gjerne kan bruke.

Du peker på mange viktige ting i spørsmålet ditt. Det at du kjenner at du har dårlig selvverd/lav selvfølelse er kanskje en del av problemet. Kanskje er det slik at du kjenner deg såpass utrygg og utilpass uten noen som du stoler helt på slik at det blir veldig tydelig for deg når denne venninnen ikke er der du er. Dette kan gjerne bli en vond sirkel når du føler deg såpass "avhengig" at du ikke våger/klarer å øve deg i sosiale settinger uten henne.

Jeg tenker at selv om det er vanskelig og skremmende så er det nok nødvendig og viktig at du øver deg på å være litt på egenhånd uten venninnen din. Det kan være skummelt i starten men det er nok med dette som med alt annet; det vi øver oss på blir vi stadig litt bedre på.

Når man har mye angst og lav selvfølelse søker og trenger man gjerne regulering (av følelser) og trygghet. Det høres ut som venninnen din har blitt en slik base for deg - litt på samme måte som foreldre gjerne er det for barn. Det er godt å ha en venn som man er så knyttet i og glad i som er glad i deg tilbake. Samtidig så kan det være vanskelig og slitsomt for begge dersom dere må være oppi hverandre. Dette kan slite på enhver relasjon.

Det er nok lurt å sette ord på dine tanker og følelser for venninnen din. Du formidler at du er redd for at hun skal forlate deg og det kan hende dette også er med å forklare hvorfor du nærmest beskriver å klamre deg til henne både i tankene dine og fysisk. Det er skummelt å være redd for at noen skal forlate oss. Derfor tenker jeg at det vil nok være en god idé for både deg og henne at du forteller henne hvordan du har det i relasjonen til henne slik at hun kan fortelle med ord hvordan hun tenker rundt dette slik at gjerne ordene hennes blir betryggende fremfor at du må sjekke ut med handling konstant om hun er der for deg. Det vil også kunne gjøre det lettere for henne å forstå deg og ta hensyn til deg og dine følelser deretter.

Alt i alt så tenker jeg at kommunikasjon og gradvis øving på å være sammen med andre også vil være veien å gå.

Trenger du noen å prate direkte med om dette så er det lurt å snakke med f.eks helsesykepleier på skolen din om problemstillingen.

Ønsker både deg og bestevenninnen din alt godt!

Med vennlig hilsen fra psykologen

Besvart: 20.6.2022